Hva er en aktivitetslege?

Hva er egentlig en «aktivitetslege», og hvordan blir man en?

– En aktivitetslege er en lege som kjenner potensialet til fysisk aktivitet som medisin, og som benytter seg av dette til beste for sine pasienter i behandling, forebygging og veiledning, forklarer Mona Kjeldsberg, fastlege i Gjerdrum.

Hun mener det er seks kjennetegn på de virkelig gode «aktivitetslegene»:

1: Har grunnleggende kunnskaper om generelle effekter av fysisk aktivitet, spesielt i forbindelse med forebygging og behandling av sykdommer.

2: Spør alle pasienter om de er fysisk aktive, uansett kontaktårsak. Det bør være like naturlig å spørre om aktivitet som det er å spørre om man røyker.

3: Ønsker å kartlegge pasientens aktivitetsnivå og gi konkrete råd/veiledning for videre fysisk aktivitet.

4: Er kjent med aktivitetstilbudet som finnes i lokalmiljøet og mulighetene for naturlig hverdagsaktivitet.

5: Er gjerne en god rollemodell selv (f.eks. ta trappa i stedet for heisen, sykle til jobben, gå turer, evt delta i organisert fysisk aktivitet), samt stimulere/legge til rette for til fysisk aktivitet på arbeidsplassen og i hverdagen.

6: Er bevisst på sin rolle og påvirkning overfor pasientene. Selv om mange respekterer den flinke, aktive legen sin, kan det også være en avstand der («hun vet ikke hvordan det er å være meg»).

Legen som tar med seg pasientene ut på treningstur

Foto: NRK Vestfold

Hva kan man gjøre om man føler at trening bare blir prat? Aktivitetslege Ole Petter Hjelle (45) tar med seg pasientene sine på treningstur

Gjør pasientene friskere uten bruk av medisin
– Jeg ble lei av bare å snakke om det. Derfor startet vi en treningsgruppe for å motivere pasientene til å være mer
fysisk aktive, sier Hjelle, som er fastlege i Åsgårdstrand. Gruppen teller rundt 15 pasienter, og etter 2,5
år ser legen resultater.

– Vi har klart å fjerne eller redusere medisinbruken til rundt halvparten av pasientene. De har fått senket blodtrykket
og redusert risikoen for sykdom, sier Hjelle.

Pasientene har sluttet med blant annet blodtrykkssenkende medisiner, kolesterolsenkende medisiner, diabetes medisiner,
smertestillende, sovemedisiner og antidepressiva som følge av treningen.
(Kilde: NRK Vestfold)

Slik bruker du Aktivitetshåndboka

I denne artikkelen viser vi til hvordan man går frem for å bruke Aktivitetshåndboka

1: Første gang man blar i boka:
Gjør deg kjent med bokas oppbygning og ta en kikk på innholdsfortegnelsen.
Les bakgrunn og forord, det første kapitlet og kanskje ett av terapikapitlene du er
interessert i. Det gir en god innføring i hvordan boka er lagt opp.

2: Hvilke deler bør man lese?
Aktivitetshåndboken består av en generell innføringsdel (del 1) på 14 kapitler og
en terapidel (del 2) med 33 kapitler for ulike sykdommer/lidelser (ett kapittel for
hver).
Dersom du ikke er vant til å bruke fysisk aktivitet (FA) i pasientarbeidet bør du
først sette seg inn i del 1. Dersom du allerede bruker FA overfor pasienter i det
daglige; gå rett til de aktuelle kapitlene i del 2, eller fyll på med mer detaljkunnskap
fra del 1etter behov.

3: Hvilke kapitler bør man lese først
Start med kapitlene 1,2 og 6, som gir god oversikt over effekter, anbefalinger og
hva som skal til for å bli fysisk aktiv. Supplér deretter med kapittel 7 og 8, som
handler om hvordan man kan motivere og følge opp. Deretter kan du lese de
terapikapitlene som interesserer deg, f eks kapittel 25 om Hypertensjon.

4: Hvordan bør man lese et kapittel?
De fleste kapitlene starter med et sammendrag, les dette først.
Terapikapitlene er delt inn i definisjon av sykdom med symptomer, årsaker og risikofaktorer,
patofysiologi og farmakologiske behandlingsmuligheter.
I siste del av hvert kapittel er det et avsnitt som heter «Effekter av fysisk aktivitet» og
«Anbefalinger
». Disse bør du lese. Det er nemlig her du finner de konkrete rådene i
forhold
aktivitet som medisin for den enkelte sykdommen/lidelsen.

5: Hvordan bruke boken under konsultasjon, når man ofte har dårlig tid?
Ved dårlig tid vil jeg anbefale at man slår direkte opp det aktuelle terapikapittelet,
konsentrer
seg om sammendraget og så går rett til den gule tabellen som gir en oversikt
over anbefalt aktivitet eller trening for den aktuelle sykdommen. Tabellen
finner man
gjerne på begynnelsen eller i slutten av kapittelet.

Kan lastes ned på nett
Aktivitetshåndboken kan du laste ned gratis her, eller du kan kjøpe den på fagbokforlaget.no.

Folk hører på legen sin

WHO har beregnet at 3,2 millioner dødsfall årlig på verdensbasis skyldes fysisk inaktivitet. Samtidig vet vi at folk som er aktive lever lenger og får flere friske år. Hvorfor er det da ikke flere som gjør det?

For enkelt å ta usunne valg
Et av svarene er at det har blitt for enkelt å gjøre usunne valg, som å ta rulletrappen opp til treningssenteret. I dag er fysisk aktivitet noe man må bestemme seg for å ha i livet sitt.

Ikke alle klarer det. De trenger hjelp.

6 av 10 hører på legen sin
På spørsmål om hvem man vil lytte til mest dersom det var nødvendig for deg å legge om livsstilen, svarte 60 prosent i 2014 at egen lege var viktigst. Kun seks prosent svarte “kampanjer fra helsemyndighetene”.
Dessuten ser 82 prosent av befolkningen fastlegen sin i løpet av et år. Det gir unike muligheter til å påvirke positivt.

Number needed to treat
Legens råd er faktisk særlig effektive når det gjelder fysisk aktivitet. For å få én inaktiv person til å oppfylle myndighetenes anbefalte nivå av fysisk aktivitet i løpet av ett år, må fastlegene treningsveilede tolv pasienter. Det gir et såkalt Number Needed to Treat (NNT) på 12. Til sammenligning er tallet for røykeslutt er på 50–120.

(Kilde: Dagens medisin, Legeforeningen, The Society of Behavioural medicine)