Aktivitetshåndboken + tipshefte. Last dem ned gratis her!

Last ned Aktivitetshåndboken her!

Last ned tipsheftet her!


Aktivitetshåndboken
tar for seg hvordan fysisk aktivitet virker på helsen og gir konkrete råd anbefalinger om forebygging og behandling av 33 sykdommer og tilstander.
Boken er utviklet for leger og annet helsepersonell, men også andre interesserte – og pasientene deres, vil kunne ha stor nytte av å slå opp i boken.

 

Tipsheftet «Aktivitetshåndboken for dummies» er produsert av Aktivitetsalliansen for å gi deg full glede av Aktivitetshåndboken når du har begrenset med tid. Heftet er et «pakningsvedlegg» som du vil kunne ha glede av i møte med pasientene dine:

1) Få råd om hvilke kapitler du bør lese først

2) Få tips til hvordan du bruker boken under en konsultasjon når tiden er knapp

3) Les og bli inspirert til å bli en god aktivitetslege

4) Oppdatert deg på de nasjonal anbefalingene om fysisk aktivitet

5) Få et praktisk verktøy (skjema) for å kartlegge all aktivitet til dine pasienter i hverdagsliv og trening

Statsbudsjett uten aktivitet

Regjeringen har lagt fram statsbudsjettet for 2018 uten nye tiltak for å få flere nordmenn fysisk aktive. Nå er vi nødt til å heie på opposisjonen på Stortinget for å få til endring, sier Lars Erik Mørk i Aktivitetsalliansen.

I forkant av valget testet Aktivitetsalliansen alle partiprogrammene, for å se hvordan de leverer på folkehelse og fysisk aktivitet. Høyre og Fremskrittspartiet kom klart dårligst ut av testen.

SONY DSC

– Regjeringspartiene hadde alle muligheter til å rette opp inntrykket fra folkehelsetesten av partiprogrammene, med å sette av midler til tiltak i statsbudsjettet. Nå håper vi de øvrige partiene vil vise at de vil satse på folkehelse og fysisk aktivitet. Aktivitetsalliansen heier på alle gode forslag, sier Lars Erik Mørk i Aktivitetsalliansen.

Stortingsflertall for 1 time fysisk aktivitet

Regjeringens statsbudsjett for 2018 inneholder kun videreføring av 3 millioner til forsøk med utprøving og evaluering av modeller for ekstra fysisk aktivitet i skolen.

-Det er bra med forskning, men det er allerede bred enighet om at daglig fysisk aktivitet er bra for elvene, sier Lars Erik Mørk i Aktivitetsalliansen. Han peker på at et flertall av partiene på stortinget har klare formuleringer i sine stortingsprogrammer, om at de ønsker daglig fysisk aktivitet i skolen.

– Vi håper KrF vil gå sammen med SV, SP og AP, for å skape flertall for daglig fysisk aktivitet i skolen.   Aktivitetsalliansen heier på partiene som vil innføre èn times daglig fysisk aktivitet i grunnskolen, sier Lars Erik Mørk i Aktivitetsalliansen.

Friluftsliv på stedet hvil

Bevilgningene til friluftsliv og aktivitet er stort sett videreført med samme beløp på bevilgningene i 2018, som det var i 2017 budsjettet. Ordningen med nasjonale turiststier videreføres og styrkes med 1 million kroner. Det settes også av 1 million kroner på en satsing på friluftsliv i skolen og etablering av et Forum for friluftsliv i skolen.

– Vi trenger et budsjettløft for friluftslivet. Det er beklagelig at bevilgningene i stedet står på stedet hvil, sier DNTs styreleder Berit Kjøll. Les mer på DNTs nettsider.

Drastisk kutt i sykkelsatsingen

Regjeringen kutter drastisk i bevilgningen til gang- og sykkeltiltak. I 2018 budsjettet settes det av 226,2 millioner kroner, mens det i 2017 var satt av 490,9 millioner til formålet og i 2016 600 millioner. Dette er midler som i hovedsak skal benyttes til å etablere sammenhengende sykkelveinett i mindre byer og tettsteder og bygge bedre skoleveier. Også tilskuddsordning til gang- og sykkelveier på fylkeskommunale og kommunale veier er kuttet kraftig.

– Dette står ikke i stil med de høye målene som er satt for å få flere til å bruke sykkelen som transportmiddel. Regjeringen ser ikke ut til å mene alvor med de målene som er satt, sier generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening. Les mer på syklistene.no

02_profile_Anne

Satser på forbedret budsjett

Direktør for Virke Trening, Anne Thidemann, setter sin lit til at man gjennom de kommende budsjettforhandlingene vil forbedre budsjettet ved å fjerne hindringer og legge til rette for mer fysisk aktivitet, før endelig budsjett vedtas.

– En samlet treningssenterbransje har registrert at KRF har programfestet fjerning av skatt på trening i sitt partiprogram for inneværende periode. Nå forventer vi at KRF står ved dette løftet i de kommende budsjettforhandlingene og gjør det til et prioritert krav i møte med budsjettforslaget som foreligger fra regjeringens side, sier Thidemann. Les mer på Virkes nettsider. 

LES MER: 10 tips til politikere om fysisk aktivitet

LES OGSÅ: 10 spådommer om fysisk aktivitet i fremtiden

Folkehelsetesten: Slik skårer partiene på hvert punkt

Denne saken gir deg detaljene i Aktivitetsalliansens folkehelsetest med resultater og kommentarer for hvert av de 8 områdene som er testet. Dersom du er mer interessert i helhetsvurderingen av hvert parti klikk HER.

1. Satsing på fysisk aktivitet og sunt kosthold i skolen:

Derfor er dette området viktig: En mer aktiv barndom og tidlig kunnskap om fysisk aktivitet og sunt kosthold øker sjansen for å etablere sunne vaner som varer. Flere «piloter» på f.eks. Sylling skole, viser hvordan det er mulig å utjevne sosiale forskjeller og bedre forutsetningene for teoretisk læring gjennom mer fysisk aktivitet på timeplanen, uteskole, aktiviteter som pedagogisk virkemiddel, lengre aktive friminutter og samarbeid med lokallag og foreninger.

Generelt inntrykk av programmene: Fysisk aktivitet i skolen er et tema alle partier unntatt Frp er opptatt av. Men det varierer noe i hvor stor grad partiene har forpliktende formuleringer. Det er færre partier som har tatt opp problemstillingen med sunt kosthold i skolen. Vår vurdering i testen baserer seg på at man må ha virkemidler for å gjøre noe med problemstillingen, derfor har de partier som går inn for sunne skolemåltider og frukt fått bedre skår en de som kun snakker om holdninger.

Aktivitetsalliansens terningkast og kommentarer til dette punktet:

 Ap: 5

  • Innføre daglig fysisk aktivitet i skolen
  • Gjeninnføre skolefrukt i ungdomsskolen
  • Tilby alle barn et enkelt skolemåltid hver dag gjennom et spleiselag mellom staten, kommuner og frivillige betalingsordninger for foresatte.
  • Arbeidet for a fremme et sunt kosthold basert på kostrådene er viktig for a styrke folkehelse (barn og unge).

Kommentar: Daglig fysisk aktivitet, frukt i ungdomsskolen, skolemåltid og jobbe for sunt kosthold.

Frp: 2

  • Stimulere til økt fysisk aktivitet i skolen

Kommentar: Svært vag formulering.

Høyre: 3

  • Ha mer fysisk aktivitet i skolen og bidra til å spre gode eksempler fra skoler og kommuner.
  • Ha bedre tilrettelegging for sunne måltidsvaner i skolen og bidra til å spre gode erfaringer med måltids- og kostholdsarbeid i skoler og kommuner.

Kommentar: Gode intensjoner, men ingen konkrete forslag, kun ønske om å spre erfaringer og eksempler mellom skoler og kommuner.

Krf: 3

  • KrF ønsker å innføre en time fysisk aktivitet hver dag i skolen og ta i bruk lokalmiljø og natur som læringsarena.

Kommentar: Bra ang. fysisk aktivitet, men mangelfullt om kosthold.

MDG: 3

  • Samtidig må det legges til rette for minst en time fysisk aktivitet daglig, noe som kan oppnås gjennom varierte arbeidsmåter.

Kommentar: Fint om fysisk aktivitet, men ingen ting om kosthold.

Sp: 5

  • At alle elever får én times fysisk aktivitet hver dag.
  • Gjeninnføre skolefruktordningen.
  • Innføre et sunt skolemåltid for elever i grunnskolen som utformes i samarbeid mellom hjem, skole og kommune. Det skal kunne kreves egenandel.

Kommentar: En times daglig fysisk aktivitet, skolefrukt-ordning og sunt skolemåltid i grunnskolen.

Sv: 6

  • Ha mer fysisk aktivitet. Lek og bevegelse fremmer læring, trivsel og god folkehelse. SV vil innføre minimum en time fysisk aktivitet per dag for alle.
  • Innføre gratis og sunn skolemat. Næring er viktig for læring. Alle elever trenger sunn mat for å få energi og konsentrasjon i skoledagen. SV vil innføre gratis, sunn skolemat for alle.

Kommentar: Konkrete lovnader både om 1 time fysisk aktivitet og sunt gratis skolemåltid.

Venstre: 3

  • Legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving og mer mental trening i skolen.
  • Tilrettelegge for forsøk med skolemåltid i grunnskolen.

Kommentar: Gode intensjoner, men lite konkret om fysisk aktivitet. Kun prøveprosjekt for skolemåltid. Nevner ikke sunn mat.

Les mer: Helhetsvurderingen med totalresultat for hvert parti

 

2. Gang- og sykkelveiutbygging:

Derfor er dette viktig: Sykling og gåing er de viktigste hverdagsaktivitetene våre, men vi trenger flere sykkelveier, gangveier og turstier som gjør det lettere, tryggere og mer motiverende å være aktiv til og fra skole og jobb eller å komme seg ut på kvelden. Det må bli enklere å la bilen stå.

Generelt inntrykk av programmene: På dette området har alle partiene formuleringer om at de ønsker mer satsing på gang- og sykkelstier, men det er stor forskjell i konkretiseringsgrad. På dette området vurderer vi at Venstre leverer best og får en sekser, tett fulgt av MdG som får en femmer.

Ap: 3

  • Arbeiderpartiet vil investere mer i sykkel- og gangstier
  • Øke innsatsen for a trygge de myke trafikantene ved a satse på gang- og sykkeltiltak, forebyggende arbeid og forskning.

Kommentar: Gode intensjoner, men ingen konkretisering av å «investere mer».

Frp: 2

  • Gang- og sykkelveier gir god trafikksikkerhetsgevinst og prioriteres utbygget.
  • Utbygging av gang- og sykkelveier langs skoleveier må prioriteres.

Kommentar: Gode intensjoner, men ingen konkretisering av «prioriteres».

Høyre: 2

  • Stimulere til økt utbygging av sammenhengende traseer for sykkel og gange i byer og tettsteder.

Kommentar: Gode intensjoner, men lover kun å «stimulere til økt utbygging» – uten å si hva det betyr.

Krf: 4

  • KrF vil legge til rette for vesentlig mer bruk av sykkel, og den statlige belønningsordningen for gang- og sykkelveier må styrkes. Gang- og sykkelveier bør planlegges parallelt med planleggingen av nye veiprosjekter. Regelverket i byggeforskriften må forenkles slik at det blir enklere å bygge gang- og sykkelveier utenfor tettbygde strøk.

Kommentar: Flere konkrete forslag til å få fart på utbyggingen av gang- og sykkelveier.

MDG: 5

  • Doble sykkelandelen i løpet av fire år.
  • Gjennomføre en storstilt utbygging av gang- og sykkelveier.
  • At staten skal fullfinansiere sammenhengende ekspressykkelveier i byer og byregioner.
  • Trappe opp bevilgninger til drift og vedlikehold av gang- og sykkelveier.
  • Bygge sykkelhotell på alle store jernbanestasjoner.
  • Samordne bysykkelordningene nasjonalt slik at folk kan bruke bysykkel i den byen de besøker.
  • Innføre momsfritak på el-sykler og legge til rette for flere ladepunkter for el-sykkel.

Kommentar: Lovnad om dobling av sykkelandel, flere gode sykkelforslag, men mangler konkrete lovnader om bevilgninger på en del punkter.

Sp: 3

  • Det må innføres en differensiert standard på gang og sykkelveier tilpasset det øvrige trafikkbildet.
  • Øke satsingen på gang- og sykkelveg både i byer, tettsteder og langs skolevei.

Kommentar: Gode intensjoner, men ikke konkret på hva «øke innsatsen» betyr.

Sv: 4

  • Prioritere syklende og gående foran bilen. I areal- og transportplanlegging skal myke trafikanter prioriteres først.
  • Vi vil ha økt utbygging og vedlikehold av sammenhengende og adskilte gang- og sykkelveier.
  • Vi vil forenkle vikepliktsreglene for sykkel og belønne kommuner som satser på sykkel.

Kommentar: Vil øke sykkelvegutbyggingen, men tallfester ikke.

Venstre: 6

  • Innføre en egen statlig belønningsordning for utbygging av gang- og sykkelveinett der kommunale satsinger utløser statlige midler.
  • Minimum doble de statlige bevilgningene til bygging av sykkelveier.
  • Satse langsiktig på utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveinett.
  • Bygge gang- og sykkelveier langs riksveiene.

Kommentar: Konkrete forslag om økninger i bevilgningene og klar prioritering av sykkel.

Les mer: Helhetsvurderingen med totalresultat for hvert parti

3. Bruk av reguleringsplaner:

– som kan se til at ingen bor lenger enn 500 meter fra en gangvei eller turvei.

Derfor er dette viktig: De enkleste turene å ta er de som starter i nærheten av der man bor. Derfor må reguleringsplanene se til at ingen bor lenger enn 500 meter fra nærmeste gangvei eller turvei. 9 av 10 nordmenn ønsker å gå en kveldstur, dersom de skulle bevege seg mer i hverdagen.

Generelt inntrykk av programmene: På dette området er det mest gode intensjoner, men få konkrete forslag. Arbeiderpartiet og Venstre får en toer for i det hele tatt å ha aktive formuleringer om temaet. Det samme får SV for å ønske at det offentlige skal ta ansvar for å legge til rette for tilgang til naturen og SP for at de vil ha en nasjonal satsing på økt fysisk aktivitet.

Ap: 2

  • Bidra til at befolkningen i områder med stor boligbygging får kort vei til grøntarealer

Kommentar: Ønsker kort vei til grøntarealer, uten å konkretisere.

Frp: 1

  • Det er et stort gap mellom tilgjengelige ressurser og behov for arenaer, noe som virker negativt på folkehelsesatsingen, og som begrenser rekrutteringen til idrettsaktiviteter.

Kommentar: Gode intensjoner om tilgjengelighet, men ingen forslag.

Høyre:

Ingen relevante formuleringer

Krf: 1

  • Det bør legges frem en nasjonal handlingsplan med sikte på å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet.
  • Arbeidet med handlingsplanen bør skje i nært samarbeid med de sentrale friluftslivsorganisasjonene.

Kommentar: Dette forslaget er utenfor testen. Men de gode intensjoner om friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet, gir ett ekstrapoeng.

MDG: 1

  • Innføre en nærnaturlov for varig å verne områder for friluftsliv og naturopplevelser der folk bor.

Kommentar: Dette forslaget er utenfor testen. Men vi velger å tolke forslaget slik at MdG ønsker å legge til rette for økt friluftslivs og aktivitet, så de får ett ekstrapoeng.

Sp: 2

  • SP vil ha en nasjonal satsing på økt fysisk aktivitet

Kommentar: Dette forslaget er utenfor testen. Men dette et tiltak i kjernen av det vi ønsker å oppnå, derfor får SP 2 ekstra poeng.

Sv: 2

  • Friluftsliv er bra for folkehelsa og det offentlige må legge til rette for at alle som ønsker det, skal ha god tilgang til naturen.
  • Norges stier, turveier og gang- og sykkelveier skal rustes opp.

Kommentar: Ruste opp turveier mv., legge til rette for folks tilgang på naturen.

Venstre: 2

  • Legge til rette for fysisk aktivitet i nærmiljø og boligområder

Kommentar: Gode intensjoner, men uten konkrete forslag.

Les mer: Helhetsvurderingen med totalresultat for hvert parti

4. Tilrettelegging for aktiv arkitektur og design

– som gjør det lettere å være naturlig aktiv i hverdagen

Derfor er dette viktig: I dag er det lettere å finne heisen enn trappen og mer naturlig å sitte stille enn å stå eller gå i møter med andre. Aktivitetsinspirert design og arkitektur kan gi en utforming av bygg og fellesarealer som innbyr til naturlig aktivitet, ved at vi står, går og bruker kroppen mer – der vi er – eller dit vi skal.

Generelt inntrykk av programmene: Dette er dessverre et område uten særlig mange konkrete formuleringer om det vi etterspør. Men vi har gitt flere partier 2 poeng for å være opptatt av lignende problemstillinger.

Ap: 2

  • Legge til rette for universell tilgjengelighet og etablering av naturstier, turveier og møteplasser.
  • Legge til rette for attraktive, grønne aktivitetsområder i alle bomiljøer.

Kommentar: Gode intensjoner, men lite konkret om virkemidler.

Frp:

Ingen relevante formuleringer

Høyre:

Ingen relevante formuleringer

Krf:

Ingen relevante formuleringer

MDG: 2

  • Legge til rette for økt bruk av naturen på offentlige institusjoner som skoler og omsorgs­sentre ved å gjøre uteområder egnet for aktivitet og naturopplevelser.

Kommentar: Gode intensjoner, men lite konkret om virkemidler.

Sp: 3

  • Utbygging av lavterskeltilbud som er utenom den organiserte idretten, som utbygging av turløyper, ballbinger, og andre nærmiljøanlegg, er en viktig del av den helhetlige idretts- og friluftslivspolitikken.

Kommentar: Gode intensjoner, noen gode forslag, men kan bli mer konkret om virkemidler.

Sv: 2

  • Parker og turområder må oppgraderes med aktivitetsmuligheter, som for eksempel klatrevegger, treningsapparater, isbaner og liknende.

Kommentar: Gode intensjoner, men lite konkret om virkemidler.

Venstre:

Ingen relevante formuleringer

Les mer: Helhetsvurderingen med totalresultat for hvert parti

5. Fjerning av skatt på trening

Derfor er dette viktig: De som velger sunt bør premieres, ikke straffes. La ansatte slippe å skatte av aktivitetstilbud betalt av arbeidsgiver, slik man gjør det i Sverige.

Generelt inntrykk av programmene: På dette området er det i år, som for fire år siden, kun KrF som har formuleringer. Til gjengjeld har de forbedret sine formuleringer og får full pott for å gå inn for skattefritak også for trening som foregår utenfor bedriftenes egne lokaler.

Ap:

Ingen relevante formuleringer

Frp:

Ingen relevante formuleringer

Høyre:

Ingen relevante formuleringer

Krf: 6

  • Legge om skattefritaket for trening i arbeidstiden slik at også trening utenfor bedriftens eget lokale blir omfattet av ordningen.

Kommentar: Eneste parti som leverer på dette området.

MDG:

Ingen relevante formuleringer

Sp:

Ingen relevante formuleringer

Sv:

Ingen relevante formuleringer

Venstre:

Ingen relevante formuleringer

Les mer: Helhetsvurderingen med totalresultat for hvert parti

6. Tilgang til utstyr:

Derfor er dette viktig: Barn og unge bør få tilgang til å låne utstyr til aktiviteter de vil prøve ut, eller dersom de ikke har mulighet til å skaffe nødvendig utstyr selv. Derfor bør det satses mer på utstyrssentraler i nærmiljøet, der utstyr kan lånes eller leies svært billig.

Generelt inntrykk av programmene: Det er tre partier som sier noe om tilgang på utstyr og utlånsordninger. SV har de mest forpliktende formuleringene, fulgt av Arbeiderpartiet og MdG.

Ap: 4

  • Arbeide for ordninger med gratis utlån av utstyr og bruk av anlegg (Idrettkap.)

Kommentar: Arbeide for utlånsordninger.

Frp:

Ingen relevante formuleringer

Høyre:

Ingen relevante formuleringer

Krf:

Ingen relevante formuleringer

MDG: 3

  • Øke støtten til organisasjoner og kommuner som driver med dele- og utlånsordninger av hytter, frilufts- og idrettsutstyr.

Kommentar: God intensjon, men kun indirekte virkemidler.

Sp:

Ingen relevante formuleringer

Sv: 5

  • SV vil at alle kommuner skal ha en ordning for gratis utlån av turutstyr, i kommunal eller frivillig regi.

Kommentar: SV ønsker å innføre utlånsordningen i allekommuner, får trekk for at de kun nevner turutstyr.

Venstre:

Ingen relevante formuleringer

Les mer: Helhetsvurderingen med totalresultat for hvert parti

7. Aktivitet som medisin:

Derfor er dette viktig: Dersom fysisk aktivitet hadde kommet i pilleform ville alle leger ha skrevet det ut til pasientene sine. Så positive og sterke er nemlig effektene av å bevege seg, og i mange tilfeller vil fysisk aktivitet være et godt alternativ til medikamenter. Likevel undervises det knapt i Aktivitet som medisin på medisinstudiet, og kun en av tre pasienter opplever at fastlegen snakker om fysisk aktivitet. Politikerne må engasjere seg for å endre på dette.

Generelt inntrykk av programmene: Venstre er det eneste partiet som er direkte opptatt av dette. De får en sterk firer for sine formuleringer, men får trekk for ikke ha med noe om å ta Aktivitet som medisin inn i medisinstudiet. Vi har elles valgt å legge godviljen til. Det betyr at Høyre og MdG har fått terningkast to, mens SV og Frp har fått en ener på terningen.

Ap:

Ingen relevante formuleringer

Frp: 1

  • Et differensiert tilbud er avgjørende for å redusere bruk av tvang og tung medisinering i psykiatrien.

Kommentar: Er inne på at medisiner ikke er løsningen på alt

Høyre: 2

  • Gjøre det enklere for folk å ta gode helse- og livsstilsvalg i hverdagen.

Kommentar: Gode intensjoner om helse- og livstilsvalg

Krf:

Ingen relevante formuleringer

MDG: 2

  • De Grønne vil prioritere forebygging fremfor reparasjon på alle områder i politikken, også når det gjelder helse.

Kommentar: Gode intensjoner om forebygging.

Sp:

Ingen relevante formuleringer

Sv: 1

  • Sette inn forebyggende tiltak mot livsstilssykdommer som diabetes og fedme.

Kommentar: Ønsker forebygging av livsstilssykdommer.

Venstre: 4

  • Venstre vil utvide ordningen med grønn resept/frisklivsresept til å omfatte tiltak for å få flere i fysisk aktivitet i forebygging og behandling av pasienter.
  • Innrette fastlegeordningen slik at legekontorene i større grad kan drive forebyggende helsearbeid.

Kommentar: Eneste parti som har klare formuleringer om grønne resepter og fysisk aktivitet som alternativ til medisin. Får trekk for ikke å foreslå endringer i medisinstudiet.

Les mer: Helhetsvurderingen med totalresultat for hvert parti

8. Folkehelsevurdering av vedtak – så man velger det sunneste alternativet:

Derfor er dette viktig: Helsedirektoratet har tidligere beregnet gevinsten ved å få inaktive og lite aktive til å bli aktive, til 239 milliarder årlig for samfunnet. Et viktig grep for å prioritere forbyggende helsepolitikk vil være å folkehelseteste konsekvensen av forslag før de vedtas, slik man vurderer miljøeffekter i dag. Det vil kunne øke forståelsen av folkehelse og gi en sunnere politikk.

På dette området er det ingen partier som leverer – derav ingen punkter – null poeng.

Les også: Aktivitetsalliansens 10 tips til politikerne før valget

Slik får du trent i ferien

Det skal ikke mye til for å vedlikeholde formen i ferien. Får du til en skikkelig økt i uka er mye gjort!

Sommeren er velforjent ferietid, og mange synes det er deilig å la de daglige treningsrutinene få hvile. Samtidig er det også en del som benytter sommeren til mer aktivitet, endelig har man tid! Den beste løsningen ligger sannsynligvis et sted i mellom.

Ikke ta helt fri 🙂

De som jobber i treningsbransjen forteller ofte om at de som tar helt fri fra treningen ofte sliter med å komme i gang igjen etter ferien, fordi mye av formen forsvant på 3-4 uker – helt unødvendig. Hvordan unngå dette med noen enkle grep?

Bestem deg:

Tre ting du bør ta stilling til i begynnelsen av ferien:

1) OM du skal trene

2) HVA du eventuelt skal trene

3) HVORDAN du skal få gjort det

Spørsmål 1:

Du lurer på OM du skal trene denne sommeren?

Hvorfor skal du bry deg med å trene når det er sommer og ferie?

Her er 4 gode grunner:

1) Trening er ferskvare, og opphold gir tilbakegangHar du trent jevnt og trutt gjennom vinteren og våren, så har du både blitt i bedre form, fått bedre helse, mer overskudd eller kanskje gått ned noen kilo. Stopper du i mer enn 7-10 dager, så begynner disse gevinstene å forsvinne. Tar du pause i 3-4 uker eller mer, så mister du dessverre det meste. Litt deprimerende kanskje, men 4 uker uten trening er nok til å miste flere måneder med fremgang. Ukentlig trening er nødvendig for å opprettholde gevinstene. Om du tar noen medisiner, så slutter du vel ikke med disse selv om det er ferie? Slik bør du også tenke om treningen.

2) Det kan være vanskelig å komme i gang igjen etter et opphold. Den enkleste måten å unngå at terskelen for å komme i gang igjen til høsten blir høy som et fjell, er å unngå opphold. Vi ser ofte at sommeroppholdet ikke bare ble de 3-4 ukene med ferie. Det begynte å bli mindre allerede i juni, ble enda mindre i fellesferien og plutselig var det september før man var i gang igjen. Brått ble det tre måneder med lite trening, og da kan du jo tenke deg hva som skjer med formen.

3) Hvis du tar opphold på sommeren, så kommer det også til å bli mange andre oppholdSier du til deg selv at du ikke kan eller vil trene fordi det er sommer, så sier du samtidig at du ser på treningen som et prosjekt du holder på med når det passer sånn. Da har du ikke etablert trening som en selvfølgelig del av livsstilen. Sjansen er svært stor for at du også vil få opphold i treningen i andre perioder på året. Da blir du en av dem som trener bare deler av året. Resultatene blir dårlige og det blir tungt å stadig motivere seg for å «starte på nytt». Slutter du å spise fordi det er ferie? Dropper du å sove? Trening og aktivitet er like nødvendig for kroppen som mat og søvn, og derfor bør det være en selvfølgelig del av livet ditt, uansett hvilken måned det er og uansett hvor i verden du befinner deg.

4) En aktiv sommer er en bra sommerÅ trene og være aktiv om sommeren gir deg enda mer overskudd og masse flotte opplevelser, særlig utendørs. Er det ikke om å gjøre å føle seg bra når det er ferie?

Løping på strandaSommeren er en fin tid for aktivitet, særlig utendørs. 


Spørsmål 2:

Du lurer på HVA du skal trene?

Når du har bestemt deg for at du skal trene, så kan du bestemme deg for hva slags trening du skal drive med. Og svaret på det er enkelt; du skal fortsette med samme type trening som du vanligvis gjør.

Driver du styrketrening resten av året, så skal du gjøre det om sommeren. Driver du med kondisjonstrening eller smidighetstrening, så skal du fortsette med det. Ikke nødvendigvis på samme måte, men med et alternativt program som utfordrer kroppen på en tilsvarende måte. Kroppen er nemlig veldig smart; den tilpasser seg helt spesifikt til den treningen du utsetter den for.

Styrketrening gjør deg sterkere, kondisjonstrening mer utholdende og smidighetstrening mer bevegelig. Du kan IKKE erstatte den ene med den andre og oppnå det samme. Det er for så vidt greit å ta pause fra styrketreningen og heller padle kajakk, gå tur eller sykle. Det stimulerer kroppen på en annen måte. Samtidig er resultatet er at styrken vil bli betydelig dårligere. Og selv om man kanskje har vært en del i aktivitet gjennom sommeren, så vil man måtte begynne mer eller mindre forfra med styrketreningen når høsten kommer. En kropp som skal være i god form og være i en god helsetilstand trenger ALLE typer trening året rundt. 

Konsentrert ung mann trener - MediumDersom du trener styrke til vanlig er det viktig å fortsette med dette om sommeren også. 

Spørsmål 3:

Du lurer på HVORDAN du skal få til å trene i ferien?

Når du har besluttet at du skal trene også om sommeren (selvfølgelig!), og hva slags type trening du må få til (den treningen du vanligvis gjør, som gir deg de resultatene som er viktige for deg), så kan du finne ut hvordan du skal få trent når det er sommer.

1) Hvilke muligheter finnes der du befinner degUansett hvor du er, så finnes det mange typer trening du kan gjøre. Om du så er på en båt i 2 uker sammenhengende, så kan du få trent både kondisjon, styrke og smidighet kun med 2 kvadratmeter plass, din egen kropp og evt noe enkelt utstyr som du kan ha med i bagen. Det blir ikke nødvendigvis like komplett som på treningssenteret, men det duger i massevis for å holde formen og kontinuiteten i treningen. På sommeren har du til og med ofte mer tid og overskudd til å trene.

2) Hva slags treningsprogram trenger du? Lag en plan for hvordan du kan få trent der du befinner deg gjennom sommeren. Hva slags trening går du for, og hvor mange ganger per uke skal du gjennomføre det? Når på døgnet passer det best, sett i forhold til andre aktiviteter du vanligvis har? Noen synes det er vanskeligere å trene når man er ute av hverdagens rutiner, er andre steder, har gjester på besøk o.l. Men det er selvfølgelig helt mulig å få til, så lenge du har bestemt deg for det og er villig til å prioritere det!

Trening med strikk på 15-30 minutter gjør stor nytte! HER finner du eksempler på øvelser du kan gjøre!

Trening av kondisjon er ofte lettere å få til, da mye kan gjøres utendørs i form av sykling, gåing/løping el.l. Husk at intensiteten må opp for å få en god effekt på kondisen – det holder ikke bare med rolige turer.

Får du til treningen denne sommeren så er du ett skritt nærmere å bli en av dem som virkelig lykkes med å trene riktig og regelmessig. Det er nemlig en sammenheng der 🙂

Lykke til!

Aktivitetsalliansen takker Andreas Lycke (bildet) for bidrag til artikkelen. Lycke er fysioterapeut, ernæringskonsulent og personlig trener og aktuell med boken Din vei og har bl a jobbet på Gnist treningssenter,
Se også hans eget nettsted lyckelivet.no

Andreas Lycke

Andreas Lycke

Følg oss også på www.facebook.com/heiadeg
[ajax_load_more]

Fysisk aktivitet kan avgjøre valget

Hver femte velger mener politisk satsing på fysisk aktivitet i stor grad vil avgjøre hvem de stemmer på. Aller viktigst er det for Venstres velgere. Frps velgere bryr seg minst.

Det viser en fersk undersøkelse fra Norstat, utført på vegne av Aktivitetsalliansen. Et landsrepresentativt utvalg av befolkningen (n=1019) er intervjuet om folkehelsepolitikk knyttet til fysisk aktivitet. Her er hovedfunnene:

* 49 % av befolkningen oppgir at politikk som tilrettelegger for fysisk aktivitet er viktig eller svært viktig

* 18 % mener det vil påvirke hvilket parti de stemmer på i stor eller svært stor grad.

* Venstres velgere er klart mest opptatt av fysisk aktivitet, mens Frps velgere er minst opptatt av dette.


– I forhold til Aktivitetsalliansens test av partiprogrammene kan det se ut som flere partier har undervurdert hvor viktig fysisk aktivitet er for velgerne deres, sier talsperson for Aktivitetsalliansen, Lars Erik Mørk.

– Dette gjelder spesielt Venstre, KrF, Senterpartiet og Høyre, som har flere mangler i programmet i forhold til hva velgerne synes å forvente seg, sier Mørk.

Les også: Aktivitetsalliansens 10 tips til politikerne

Venstres velgere sprekest?

På spørsmålet «Hvor viktig er det at det føres en politikk som tilrettelegger for fysisk aktivitet?» svarer hele 70 % av Venstres velgere at dette er viktig i stor eller svært stor grad. Dette er godt over snittet på 49 %. Nederst finner vi Frps velgere med 33 %. For komplett oversikt, se grafikk og punktliste nedenfor (DN grafikk, full sak i DN 07.09.17).

Grafikk Norstat-undersøkelsen - grafikk DNGrafikk: Viktigheten av at det føres en politikk som tilrettelegger for fysisk aktivitet, fordelt på partipreferanse:

1. Venstre 70 %
2. KrF 61 %
3. Sp 59 %
4. SV 58 %
5. Ap 53 %
6. MDG 51 %
7. Rødt 49 %
8. Høyre 49 %
9. Frp 33 %
10. Ikke oppgitt parti 29 %

Folkehelse undervurdert i valgkampen

Hele 18 % oppgir at politikken rundt fysisk aktivitet vil påvirke hvilket parti de stemmer på i stor eller svært stor grad.

– Dette tyder på at fysisk aktivitet og forebyggende folkehelse er underkommunisert i valgkampen målt mot hvor viktig det er for velgerne, sier Lars Erik Mørk i Aktivitetsalliansen

– Politikerne er veldig opptatt av sykehus og reparasjon, men glemmer forebygging, selv om man har gode regnestykker på at det lønner seg stort på lengre sikt, sier Mørk.

Les også: Hvilket partiprogram er sprekest?

Sju områder målt – skole, turmuligheter og sykkelveier viktigst

I følge Norstat-tallene er det tildels høy oppslutning i befolkningen om alle de syv områdene som er undersøkt. Fysisk aktivitet og kosthold i skolen kommer ut som soleklart viktigst å satse på med hele 86 % oppslutning i befolkningen.
Også her er Venstres velgere ekstra engasjerte med 97 % oppslutning, fulgt av Sp og Ap. Mdg havner overraskende nederst med 67 %.

1. Fysisk aktivitet og kosthold i skolen 86 % *
Venstre 97 %
Sp 92 %
Ap 90 %
SV 89 %
Krf 84 %
Høyre 83 %
Rødt 81 %
Frp 77 %
Mdg 67 %

* Andel av befolkningen som mener følgende satsingsområder er viktige i stor eller vært stor grad:
(Hovedtallet angir andel av alle spurte, partipreferanse av dem som oppgav dette)

Krfs velgere ivrigst på tur

Turmuligheter der folk bor, gang- og sykkelveier og aktivitet som medisin scorer alle høyt i befolkningen, der over 75 % sier dette er viktig å satse på i stor eller svært stor grad. Krfs velgere er mest engasjerte i både turmuligheter der folk bor og utbygging av gang- og sykkelveier.

Venstre er mest i takt med egne velgere innen Aktivitet som medisin. Partiet vant nemlig Aktivitetsalliansens test av partiprogrammene på dette området, samtidig som partiets velgere er den mest engasjerte velgergruppen på dette punktet.

2. Turmuligheter der folk bor 77 %
KrF 90 %
Venstre 87 %
Ap 82 %
SV 81 %
Sp 80 %
Rødt 77 %
Mdg 76 %
Høyre 73 %
Frp 64 % 

3. Gang- og sykkelveiutbygging 76 %
KrF 94 %
SV 93 %
Venstre 84 %
Rødt 82 %
Sp 81 %
Mdg 80 %
Ap 79 %
Høyre 70 %
Frp 58 % 

4. Fysisk aktivitet som medisin 75 %
Venstre 88 %
Krf 83 %
Sp 81 %
Rødt 80 %
Mdg 79 %
Ap 78 %
SV 77 %
Høyre 74 %
Frp 62 %

Les også: Hvilket partiprogram er sprekest?

Utlån av utstyr viktigst for Rødts velgere

Innenfor kategorien utlån av utstyr, som blant handler om flere og bedre utstyrsentraler, er det Rødts velgere som setter saken saken høyest med 68 %, tett fulgt av SV og Mdg. Høyres velgere er minst opptatt av dette, kun 32 % mener utlån av utstyr er viktig.

5. Utlån av utstyr 44 %
Rødt 68 %
SV 59 %
Mdg 58 %
Krf 50 %
Venstre 46 %
Ap 45 %
Sp 44 %
Frp 37 %
Høyre 32 %

Borgerlig fløy i utakt på skatt

Velgerne til skattelettepartiene Høyre og Frp er ikke overraskende opptatt av å fjerne skatt på trening, med henholdsvis 46 og 44 prosent oppslutning, men den største andelen av engasjement i denne saken står Venstres velgere for med 48 %.

Det er et lite paradoks at ingen av disse partiene tar til ordet for å bli kvitt dette treningshinderet, men derimot Krf, som har dette programfestet. SVs velgere scorer lavest på dette punktet, men nesten en av tre av partiets velgere vil likevel ha bort treningsskatten.

6. Fjerning av skatt på trening 41 %
Venstre 48 %
Høyre 46 %
Frp 44 %
Mdg 43 %
Ap 41 %
Sp 37 %
Rødt 31 %
Krf 30 %
SV 29 %

MDG-ere mest opptatt av design

Miljøpartiet de grønnes velgere skiller seg ut i undersøkelsen ved å være den velgergruppen som er mest opptatt av aktiv arkitektur og design. Hele 62 prosent av MDG’erne er opptatt av dette i stor grad. Her noterer Sps velgere seg sin eneste jumboplassering med 33 prosent.

7. Aktiv arkitektur og design 40 %
Mdg 62 %
Krf 59 %
Venstre 57 %
SV 52 %
Rødt 51 %
Ap 42 %
Høyre 38 %
Frp 34 %
Sp 33 %

Les mer: Aktivitetsalliansens 10 tips til politikerne

Les også: Hvilket partiprogram er sprekest?

Boller i bagen

Det finnes knapt noe bedre å ha med seg ut på tur enn nybakte boller! For å sikre at baksten blir ekstra god kan det være greit å vite litt om gjærdeig. Her er tipsene til Grete Roede.

 

– Boller er perfekt turmat når du trenger litt ekstra energi. Og hvis du lager deigen litt grovere enn vanlig, får du i tillegg mange nyttige næringsstoffer, som gjør at du kan kose deg litt oftere, forteller konseptsjef i Grete Roede AS, Jeanette Roede.

 

Oppskrifter nederst i artikkelen!

 

Den unike gjærdeigen

En gjærdeig oppfører seg aldri helt likt to ganger på rad, selv om du putter det samme oppi den. Temperaturen på melet, væsken eller rommet du står i, kan variere. Du må prøve deg litt fram når det gjelder hvor mye væske og mel du trenger. Bruk gjerne hendene til å elte sammen deigen så lærer du hvordan den kjennes ut når den er passe smidig.

Alle som har bakt litt i livet har mislyktes med baksten av og til. Men det er bare å prøve igjen, og kanskje gjøre noen forandringer fra forrige forsøk. Øvelse gjør definitivt mester!

 

Heving

Den ideelle temperaturen for gjærcellene er mellom 27 – 37 grader C. Ved kald heving brukes bare halve gjærmengden og alle ingrediensene skal ha 10 grader. I kjøleskapet vil deigen da bruke ca. 8 timer på å heve seg. Blir temperaturen på deigen over 37 grader C, går hevingen for fort og bakverket får store hull. Ved temperaturer mellom 50 og 55 grader C, dør gjærcellene. Gjær finnes både fersk og tørr. Det finnes også en gjær spesielt beregnet for søt gjærbakst.

 

Deigvæske

Vann, myse, søt eller sur melk er vanlig til gjærbakst. Fuktighetsgraden i mel er svært variabel og dermed også evnen til å oppta væske. Noen typer mel trenger mer væske, for eksempel bakst med mye kli eller havregryn, prøv deg fram med anbefalt mengde i følge oppskriften.

 

Meltyper

Hvetemel har den beste bakeevnen til alle melsortene. De seige glutentrådene holder deigen sammen, stivelsen i melet fyller den ut og gjæren hever deigen. La det være igjen litt ekstra mel for å se om du trenger å tilføre mer i bakverket. En hovedregel er at deigen skal være løs men ikke klissete, den skal så vidt slippe bollen. For mye mel gjør deigen hard og bakverket tungt. Grete Roede bruker annen type mel i baksten også, for å gjøre den mer næringsrik, som å øke mengden kostfiber.

 

Fettstoff

Myk eller flytende margarin er ernæringsmessig å foretrekke i gjærbaksten. Noe av margarinen kan lett erstattes med kesam som vil gi et magrere bakverk om du ønsker det.

 

Pensling

Bakverket blir ekstra fint om det pensles med lett sammenpisket egg. Det er også fullt mulig bare å pensle med melk.

 

Steking

Ulike stekeovner steker ulikt. Det tar generelt kortere tid å steke i varmluft enn i vanlig stekeovn. Ovnsvarme og steketid er forskjellig for store brød, kuvertbrød, boller osv. Hovedregelen er at små bakverk stekes ved høyere temperatur enn store bakverk. Store brød settes lavt i ovnen. Rundstykker o.l. stekes på midterste rille. Sett gjerne på ovnen når deigen hever for første gang, slik at ovnen er passe varm når brødet er etter hvert er ferdig.

 

Gode bakeråd:

  • Ta frem alle ingrediensene før du setter i gang.
  • Til 1 kg brøddeig trenger vi en form på ca 2 liter.
  • Skal deigporsjonen dobles, skal gjærmengden økes med 1/2 pk gjær.
  • Vi beregner ca 7,5 dl væske per kilo mel.
  • Rug gir en tyngre og mindre elastisk deig enn hvete. Havre og bygg kan ikke brukes alene i gjærdeig fordi de inneholder lite gluten.
  • Sett på stekeovnen når etterhevingen begynner.
  • Store bakevarer skal stå nederst i stekeovnen, småbakst skal stå midt i ovnen.
  • Steketiden er veiledende. Mye sammalt mel i deigen kan øke steketiden.
  • Ferdigstekt brød skal ha en hul lyd når du banker på det.
  • Brød kan med fordel legges i plastposer litt før de er kalde, da faller ikke skorpen av ved steking.

 

Oppskrifter

Her finner du oppskriften på god turbakst:

 

Lykke til med bakingen!

 

Aktivitetsalliansen legger hver uke ut et bidrag fra en av våre samarbeidspartnere. Denne uken er det Grete Roede som bidrar. Følg oss også på www.facebook.com/heiadeg

 

Publisert:

Engasjert paneldebatt i Trondheim

Mandag 11. januar var vi på NTNU i Trondheim for å gjennomføre den første av fire paneldebatter under overskriften «Hva vet vi om fysisk aktivitet i forebygging og behandling?» 200 medisinstudenter møtte opp, og det var stort engasjement i salen både fra panelet og studentene.

Aktivitet på dagsorden
I 2016 setter Aktivitetsalliansen «Aktivitet som medisin» i fokus, der målet er å skape mer bevissthet om hvordan fysisk aktivitet kan brukes mer i forebygning og behandling. Dette blir belyst gjennom paneldebatter i de fire byene som tilbyr legeutdannelse i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø), og først ut var Trondheim. Målgruppen er primært morgendagens leger som snart skal ut og praktisere det de har lært gjennom mange års utdannelse og annet helseperosnell. Medarrangør var studentforeningene Placebo og NMF Trondheim.

Engasjert panel
Debatten samlet et sterkt panel fastlege Mona Kjeldsberg fra Exercise is Medicine, den lokale aktivitetslegen Njål Flem Mæland, forsker Trine Karlsen fra CERG, aktivitetsekspert Yngvar Andersen, kjent fra NRK-programmet Puls og sisteårsstudent Maartje Romijn. Blant temaene som ble diskutert var hvordan fysisk aktivitet virker som medisin, hvordan man finner balansen mellom trening og hverdagsaktivitet samt råd til fremtidens aktivitetsleger – og hva pasienter må gjøre.

Den beste medisin
Mona Kjeldsberg (over) åpnet friskt med 10 minutter om hva vi i dag vet om fysisk aktivitet og effekter på helsa vår. Konklusjonen var sterk og klar:

– Hvis vi hadde en pille som var like effektiv som de beviste helseeffektene av fysisk aktivitet, så ville legene foreskrive dette til alle pasientene sine, og helsevesenet ville forsikre seg om at alle pasienter hadde tilgang til denne mirakelmedisinen.
(Mona Kjeldsberg)

Hun poengerte hvilken unik mulighet nettopp fastlegene har til å påvirke pasientene:

– 80 prosent ser fastlegen sin i løpet av ett år. Det er en unik mulighet for oss leger til å følge opp fysisk aktivitet med pasientene våre, spilte hun inn under debatten.

– Legene må bli mer konkrete
– Leger blir lyttet til, og pasientene gjør ofte som de sier. Dette må utnyttes bedre enn i dag. Hvordan? Legene må bli mer konkrete på hva de anbefaler pasientene sine, forklarte Yngvar Andersen (bildet) under debatten. Andersen er sterk tilhenger av at all aktivitet hjelper, selv om det bare er snakk om små korte økter på to minutter. – Trening må heller ikke være morsom eller gøy, den kan også være kjedelig. Husk at det er aktiviteten i seg selv som er målet, fortalte han videre.

Andersen trakk også frem hvordan bare ørlite grann mer aktivitet hver dag kan mane frem overskudd til andre gjøremål som bedrer livskvaliteten. – Ei dame som gjorde 2-3 minutter ekstra trening om dagen merket etter hvert at det gav henne overskudd. Det fikk hennes til å finne frem strikketøyet igjen, en hobby hun ikke hadde hatt ork til å drive med på årevis, sa Andersen.

Shot with DxO ONE– Her er et opplegg som du skal gjøre. Det er det pasientene vil høre av legen sin, sa Yngvar Andersen (t.h). Øvrig panel fra venstre: Njål Mæland, Mona Kjeldsberg, Maartje Romijn og Trine Karlsen. (Foto: Lars Erik Mørk)


Fra postkassa til fjellet
Trine Karlsen fra CERG kunne fortelle om hvordan trening hadde hjulpet et eldre pasient til å forlenge sine daglige turer fra å sjekke postkassen en gang om dagen til å gjennomføre skikkelig fjellturer på flere timer. Det viser hvor langt ned det går an å komme om man tillater seg å være inaktiv, men også hvor langt opp man kan komme med aktivitet og mosjon, sa Karlsen.

Spør om fysisk aktivitet
Konsultasjonen, møtet mellom lege og pasient ble viet ekstra mye tid, og fastlege Njål Mæland demonstrerte motiverende intervju for salen. – Kunsten er å finne noe pasienten er opptatt av. Hvis hun liker å være ute er det ikke sikkert at løping er aktuelt, men kanskje hun liker å gå tur? Det må vi som leger finne ut, sa Mæland.
En håndsopprekning i salen viste at mange av studentene ute i praksis spurte pasientene om fysisk aktivitet. Men bare to av studentene hadde dette som fast praksis.
– Aktivitet og inaktivitet bør være like naturlig å kartlegge som for eksempel røyking, sa Mona Kjeldsberg, og la til: – Det viktigste er å spørre. Det setter ofte i gang en prosess hos pasienten, sa hun.

Psykisk løft
Legestudent Maartje Romijn var opptatt av den sterke psykiske effekten av fysisk aktivitet:
– Kropp og psyke er ikke to deler som er satt sammen, de er én helhet – og fysisk aktivitet bidrar også til psykisk helse. Vi har veldig lenge hatt et kunstig skille mellom dem i vår medisinske tradisjon, men det er heldigvis i ferd med å løses opp nå. Psykisk velvære gjør ikke bare at vi takler sykdom bedre og at vi oftere klarer å beholde en god livskvalitet under et sykdomsforløp, det gjør også at kroppen heles bedre, sa Romijn.

Hallvard Pedersen i linjeforeningen Placebo var godt fornøyd med arrangementet: – Det var gode og faglige diskusjoner, og et bredt mangfold i panelet. For oss studenter ga det inspirasjon til hvordan vi som morgendagens leger kan tenke for å gi folkehelsen et løft, sa Pedersen.

Bergen neste by ut
Torsdag 21. januar er det Universitetet i Bergen som får besøk av debattdeltakerne. Der vil blant annet Grete Roede være med for å prate mer om hvorfor kosthold er en viktig del av oppskriften til en aktivitetsskapende hverdagen, og hvorfor det å andre vaner er vanskelig for mange og ofte tar lang tid.

Shot with DxO ONE

– Over 200 studenter møtte opp til debatt om Aktivitet som medisin i Trondheim 11. januar. (Foto: Lars Erik Mørk)

Hva mener politikerne om fysisk aktivitet?

Frem til valget 14. september har Aktivitetsalliansen spurt ulike politikere fra forskjellige partier og kommuner om fysisk aktivitet. Hva er viktig for deres parti? Og hva er politikernes personlige aktivitetstips?

12 politikere tok utfordringen og svarte. Se deres tips og synspunkter på Facebook-siden Heia deg! Eller…

Klikk på navnet under for å se politikernes video-svar!

1. Ottar Michelsen, ordførerkandidat for SV i Trondheim

2. Hedda Five (det store bildet), Arbeiderpartiet, ordfører, Skien

3. Yngve Brox, Høyre, ordførerkandidat, Trondheim

4. Guri Melby (bildet), miljøbyråd og 1. kandidat for venstre i Oslo

Guri-bilde

5. Jørgen Kristiansen, Krf, ordførerkanidat, Kristiansand

6. Tonje Brenna, AP, fylkesordførerkandidat, Akershus

7. Michael Torp (bildet), ordførerkandidat for Fremskrittspartiet i Rygge kommune

Micheal Torp-bilde

8. Jenny Clemet von Tetzschner, Høyre, bystyrekandidat, Oslo

9. Kristian Støback Wilhelmsen, Høyre, ordførerkandidat, Tromsø

10. Sofie Marhaug, Rødt, 1.kandidat, Bergen

11. Rebekka Ljosland, KrF, bystyrekandidat, Bergen

12. Abdullah Alsabeehg (bildet), Arbeiderpartiet, bystyrekandidat, Oslo

Abdullah-bilde

De mest populære helgeturene fra de største byene

Fra Bergen: Ferskingtur Stølsheimen (foto: Sindre Thoresen Lønnes DNT)

En by-sommer kan også by på friluftsopplevelser. I Tromsø kan du avslutte hytte- til hytte-turen på bryggekanten, mens Stavanger byr på 4444 trappetrinn. Her er de mest populære turene fra de største byene!

 

Bergen – Variert rundtur i Stølsheimen

Stølsheimen er det klassiske helgeturområdet for Bergenseren. Denne turen er såpass lettgått at den egner seg for de aller fleste, samtidig som du får med deg alt Stølsheimen er kjent for. Variert og frodig fjellterreng, store stølsdaler og flotte turisthytter.

MER INFO HER: http://ut.no/tur/variert-rundtur-i-st%C3%B8lsheimen

 

Tromsø – Fra hytte til-hytte i egen bakgård

Tromsø har mange fine bynære hytter. Man kan gå en rundtur, gå fra en hytte til neste – ja gjøre turen så kort eller lang som en vil. Man kan også ta bussen både fra og til start/sluttsteder. Over alt er det godt merkede stier som er fine å gå på. Med de bynære hyttene er det enkelt å komme seg på tur og tilpasse turen til sitt nivå.

LES MER: http://ut.no/tur/vandring-rundt-midnattsolens-by,-tromsoe

 

Oslo – Pershusfjellet på langs

Røffere og mer variert terreng enn dette skal du lete lenge etter. Her er trange, dype tverrkløfter, digre tørrgraner og gamle krokfuruer. Etter å ha hatt klassikerstempel i en årrekke ble fjellryggen endelig blåmerket i 2009. Om man kombinerer turen med en overnatting på Sinnerdammen kan man gjøre en helgetur ut av den.

MER INFO: http://ut.no/tur/pershusfjellet-p%C3%A5-langs

 

På vei opp 4444 trinn

Stavanger – 4444 trappetrinn fra Flørli

Å forflytte seg fra havnivå til 740 moh. via 4444 trappetrinn, er i seg selv fasinerende og spennende. Trappetrinnene følger en kabelbane og rørgate som gir et fint innblikk i vannkraftutbyggingen som startet i 1920, og som gav liv til Flørli i Lysefjorden. Etter hvert som en kommer høyere opp, har en fantastisk utsikt over Lysefjorden hvor Preikestolen ligger på den ene siden og Kjerag på den andre siden. LES MER: http://ut.no/tur/fl%C3%B8rli-4444-trappetrinn

 

Trondheim – Topptur til Storsylen fra Nedalshytta

http://ut.no/tur/topptur-til-storsylen-(1762-moh.)-soer-norges-hoeyeste-grensefjell

Turen opp på Storsylen er barsk, men belønnes med overdådig utsikt helt til Rondane og Snøhetta på godværsdager. Og vil man ikke til topps er det ikke et dårligere alternativ å følge Ikornåa oppover mot svenskegrensa. Søndag setter man av til en av de mange dagsturene i området. http://ut.no/tur/dagsturer-fra-nedalshytta før turen går tilbake til Trondheim.

 

God tur!

 

Aktivitetsalliansen legger hver uke ut et bidrag fra en av våre samarbeidspartnere. Denne uken er det Den Norske Turistforening som bidrar. Følg oss også på www.facebook.com/heiadeg

 

Publisert:

Feir nasjonaldagen i naturen!

(Foto: Halvor Brekke/DNT)

Det finnes alternativ til barnetog, bunad og salutt. Du kan ta 17.mai-feiringen med deg til fjells!

– Den Norske Turistforenings lokale foreninger arrangerer flere turer 17.mai. Her er alt fra toppturer, til rusletur og stiløping. Å feire Norges bursdag i naturen vi er så glad i, er hva jeg vil kalle en fullkommen feiring! sier Nils Øveraas, generalsekretær i DNT.

 

Her er noen av turene du kan bli med på:

Skitog til Telemarks tak

Tradisjon tro arrangerer Telemark Turistforening skitog-tur til Gaustatoppen.

Hva er mer stemningsfullt enn å markere grunnlovsdagen med en tur til kongen blant telemarksfjella, med utsikt til en sjettepart av fedrelandet?  På toppen venter gjengen på Gaustatoppen Turisthytte med flagg, kaffe og vafler.

 

Spektakulær topptur på Kvaløya

Storstolpan på yttersiden av Kvaløya står klar til å ta i mot deg på Norges bursdag. Toppturen byr på storslått utsikt, i tillegg til nedkjøring i særklasse. Man må gjerne stille i bunad, dress og med flagg, men det er ikke noe krav.

 

Nasjonalromantisk stiløping til Frafjordhatten

Stiløp for deg som er glad i motbakke. Toppen Frafjordhatten er 810 meter over havet og turen er på vel en mil. Vel oppe venter pause med niste og noe godt å drikke og vaiing med medbragt flagg i vinden!

 

Bløtkake i Oslomarka

Lett tur på ni kilometer fra Movatn stasjon via hytta Sinober ned til Nittedal.  Her blir det bløtkake og sang på stien!

 

Aktivitetsalliansen legger hver uke ut “Ukas Aktivitet” på aktivitetsalliansen.no fra en av våre samarbeidspartnere. Denne uken er det Turistforeningen som bidrar. Aktivitetsalliansen ønsker at alle voksne skal finne eller oppdage en aktivitet de liker. Det øker sjansen for å etablere en god vane og fortsette med fysisk aktivitet. Følg oss på www.facebook.com/heiadeg