Mandag 11. januar var vi på NTNU i Trondheim for å gjennomføre den første av fire paneldebatter under overskriften «Hva vet vi om fysisk aktivitet i forebygging og behandling?» 200 medisinstudenter møtte opp, og det var stort engasjement i salen både fra panelet og studentene.

Aktivitet på dagsorden
I 2016 setter Aktivitetsalliansen «Aktivitet som medisin» i fokus, der målet er å skape mer bevissthet om hvordan fysisk aktivitet kan brukes mer i forebygning og behandling. Dette blir belyst gjennom paneldebatter i de fire byene som tilbyr legeutdannelse i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø), og først ut var Trondheim. Målgruppen er primært morgendagens leger som snart skal ut og praktisere det de har lært gjennom mange års utdannelse og annet helseperosnell. Medarrangør var studentforeningene Placebo og NMF Trondheim.

Engasjert panel
Debatten samlet et sterkt panel fastlege Mona Kjeldsberg fra Exercise is Medicine, den lokale aktivitetslegen Njål Flem Mæland, forsker Trine Karlsen fra CERG, aktivitetsekspert Yngvar Andersen, kjent fra NRK-programmet Puls og sisteårsstudent Maartje Romijn. Blant temaene som ble diskutert var hvordan fysisk aktivitet virker som medisin, hvordan man finner balansen mellom trening og hverdagsaktivitet samt råd til fremtidens aktivitetsleger – og hva pasienter må gjøre.

Den beste medisin
Mona Kjeldsberg (over) åpnet friskt med 10 minutter om hva vi i dag vet om fysisk aktivitet og effekter på helsa vår. Konklusjonen var sterk og klar:

– Hvis vi hadde en pille som var like effektiv som de beviste helseeffektene av fysisk aktivitet, så ville legene foreskrive dette til alle pasientene sine, og helsevesenet ville forsikre seg om at alle pasienter hadde tilgang til denne mirakelmedisinen.
(Mona Kjeldsberg)

Hun poengerte hvilken unik mulighet nettopp fastlegene har til å påvirke pasientene:

– 80 prosent ser fastlegen sin i løpet av ett år. Det er en unik mulighet for oss leger til å følge opp fysisk aktivitet med pasientene våre, spilte hun inn under debatten.

– Legene må bli mer konkrete
– Leger blir lyttet til, og pasientene gjør ofte som de sier. Dette må utnyttes bedre enn i dag. Hvordan? Legene må bli mer konkrete på hva de anbefaler pasientene sine, forklarte Yngvar Andersen (bildet) under debatten. Andersen er sterk tilhenger av at all aktivitet hjelper, selv om det bare er snakk om små korte økter på to minutter. – Trening må heller ikke være morsom eller gøy, den kan også være kjedelig. Husk at det er aktiviteten i seg selv som er målet, fortalte han videre.

Andersen trakk også frem hvordan bare ørlite grann mer aktivitet hver dag kan mane frem overskudd til andre gjøremål som bedrer livskvaliteten. – Ei dame som gjorde 2-3 minutter ekstra trening om dagen merket etter hvert at det gav henne overskudd. Det fikk hennes til å finne frem strikketøyet igjen, en hobby hun ikke hadde hatt ork til å drive med på årevis, sa Andersen.

Shot with DxO ONE– Her er et opplegg som du skal gjøre. Det er det pasientene vil høre av legen sin, sa Yngvar Andersen (t.h). Øvrig panel fra venstre: Njål Mæland, Mona Kjeldsberg, Maartje Romijn og Trine Karlsen. (Foto: Lars Erik Mørk)


Fra postkassa til fjellet
Trine Karlsen fra CERG kunne fortelle om hvordan trening hadde hjulpet et eldre pasient til å forlenge sine daglige turer fra å sjekke postkassen en gang om dagen til å gjennomføre skikkelig fjellturer på flere timer. Det viser hvor langt ned det går an å komme om man tillater seg å være inaktiv, men også hvor langt opp man kan komme med aktivitet og mosjon, sa Karlsen.

Spør om fysisk aktivitet
Konsultasjonen, møtet mellom lege og pasient ble viet ekstra mye tid, og fastlege Njål Mæland demonstrerte motiverende intervju for salen. – Kunsten er å finne noe pasienten er opptatt av. Hvis hun liker å være ute er det ikke sikkert at løping er aktuelt, men kanskje hun liker å gå tur? Det må vi som leger finne ut, sa Mæland.
En håndsopprekning i salen viste at mange av studentene ute i praksis spurte pasientene om fysisk aktivitet. Men bare to av studentene hadde dette som fast praksis.
– Aktivitet og inaktivitet bør være like naturlig å kartlegge som for eksempel røyking, sa Mona Kjeldsberg, og la til: – Det viktigste er å spørre. Det setter ofte i gang en prosess hos pasienten, sa hun.

Psykisk løft
Legestudent Maartje Romijn var opptatt av den sterke psykiske effekten av fysisk aktivitet:
– Kropp og psyke er ikke to deler som er satt sammen, de er én helhet – og fysisk aktivitet bidrar også til psykisk helse. Vi har veldig lenge hatt et kunstig skille mellom dem i vår medisinske tradisjon, men det er heldigvis i ferd med å løses opp nå. Psykisk velvære gjør ikke bare at vi takler sykdom bedre og at vi oftere klarer å beholde en god livskvalitet under et sykdomsforløp, det gjør også at kroppen heles bedre, sa Romijn.

Hallvard Pedersen i linjeforeningen Placebo var godt fornøyd med arrangementet: – Det var gode og faglige diskusjoner, og et bredt mangfold i panelet. For oss studenter ga det inspirasjon til hvordan vi som morgendagens leger kan tenke for å gi folkehelsen et løft, sa Pedersen.

Bergen neste by ut
Torsdag 21. januar er det Universitetet i Bergen som får besøk av debattdeltakerne. Der vil blant annet Grete Roede være med for å prate mer om hvorfor kosthold er en viktig del av oppskriften til en aktivitetsskapende hverdagen, og hvorfor det å andre vaner er vanskelig for mange og ofte tar lang tid.

Shot with DxO ONE

– Over 200 studenter møtte opp til debatt om Aktivitet som medisin i Trondheim 11. januar. (Foto: Lars Erik Mørk)

torsdag, 21 januar 2016