Nyhet februar 12, 2026

Hvordan får vi Norge i bevegelse?

Hvordan får vi Norge i bevegelse?

Det var spørsmålet da Aktivitetsalliansen samlet 14 unge aktivitetsledere til tankesmie på Norges idrettshøgskole i sommer.

Nå er resultatene samlet i et helhetlig konsept med 5 hovedpunkter og presentert i møter med både statssekretær Usman Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet og nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Erlend Svardal Bøe fra Høyre.

Et land i bevegelseskrise

Norge står midt i en stille, men voksende folkehelseutfordring der fysisk inaktivitet driver frem sykdom, kostnader og redusert livskvalitet. 67 prosent av befolkningen beveger seg for lite, og samfunnskostnaden er estimert til 24 milliarder kroner årlig. Denne problemstillingen var bakteppet for tankesmien, som gjennom to dager diskuterte ulike løsninger og ideer for hva som kan gjøres for å endre dette.  Målet med tiltakene som foreslås er å bidra med kunnskapsbaserte og gjennomførbare tiltak som kan løfte forebygging fra gode intensjoner til faktisk politikk.

Fem ideer som kan endre folkehelsen

1) Friskliv til alle – en kommunal grunnmur for folkehelse

Lovfesting av frisklivssentraler med statlig basisfinansiering. Målet er å sikre en robust, lik og forutsigbar tjeneste i hele landet – ikke bare i de kommunene som har råd.

2) Resept på bevegelse – fysisk aktivitet inn i ordinær behandling

Likestilling av fysisk aktivitet med medikamentell behandling, både faglig, økonomisk og organisatorisk. Slik kan Norges billigste og mest effektive “medisin” faktisk tas i bruk.

3) Nasjonal kampanje – en ærlig samtale om konsekvensene av inaktivitet

En modig og faktabasert kampanje som kombinerer tydelige budskap med realiteter: Dersom vi ikke tar oss tid til å være aktive nå, må vi kanskje ta oss tid til å være syke senere

4) Screening av inaktivitet – gjøre risiko synlig og målbar

En enkel fem-minutters screening hos fastlegen for å oppdage tidlig funksjonsfall, særlig hos eldre og personer i risikogrupper. Et lavterskel grep med potensielt stor effekt.

5) Aktivitetsfyrtårn – arbeidsplassen som arena for bevegelse

En ny sertifiseringsordning som gjør det attraktivt for arbeidsgivere å tilrettelegge for aktivitet, både gjennom kulturendring og konkrete tiltak

Lovord fra regjeringen

I begynnelsen av februar tok 4 av deltakerne fra tankesmien og daglig leder i Aktivitetsalliansen, Anders Hall Grøterud med seg forslagene til regjerningen og Helse- og omsorgsdepartementet.   

Benedicte Sivertsen, leder DNT Ung, Pernille Holck, senterleder 3T Trondheim (Virke Aktiv helse), Selma Falkeng Guldbrandsen, NIH og påtroppende butikksjef Norrøna i Oslo (Norsk Sportsbransjeforening) og Fatih Hassan Amini fra Gjensidigestiftelsen var alle spente på hvordan forslagene ville bli mottatt.

En spent gjeng foran Helse- og omsorgsdepartementet, flankert av en elektrisk sparkesykkel som illustrerer hvordan samfunnsutviklingen ikke alltid er så sunn og smart.

Statssekretær Usman Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet uttrykte tydelig interesse for hvordan de fem forslagene spiller sammen og særlig for kraften i forebygging når tiltakene er godt forankret lokalt. Samtalen dreide seg også om hvordan staten kan bidra til at kommuner, fastleger og frivilligheten trekker i samme retning – og om hvordan forebygging kan løftes i det politiske rommet, til tross for at effektene først kommer på lang sikt.  

– Her har dere gjort et fantastisk arbeid, så tusen takk!

Statsekretær Usman Mushtaq

Mushtaq synes lovfesting av frisklivsentraler for å sikre veiledning er en god ide, men at det utfordres av trenden om å kontrollere og instruere kommunene mindre enn før. Aktivitetsalliansens svar på det var å trekke frem offentlig-privat-samarbeid (OPS) på Stovner, der treningssenteret STOLT Trening og latt den lokale Frisklivsentralen få bruke resepsjonen deres i hele åpningstiden. – Det gjør at Frisklivsentralen har gått fra skarve to til seksti timers resepsjonstid i uka. Da blir man tilgjengelig da, sa Anders Hall Grøterud i Aktivitetsalliansen.

– Faren min trener på Stolt Trening på Stovner og stortrives. Det er strålende at de har et godt samarbeid med Frisklivsentralen der.

Statssekretær Usman Mushtaq

Så hvorfor satses det ikke mer på forebygging over tid, spurte Aktivitetsalliansen?
– Det er en utfordring å prioritere forebygging, både når det kommer til valgene annethvert år og de årlige budsjettene, der man må velge mellom flere gode tiltak å kutte i for å få totalen til å gå opp. Jeg tror ingen ordførere vil kutte i eldreomsorgen for å finansiere en turgruppe, sa Mustaq, før han kommenterte flere av ideene:

  • Screening av inaktivitet: – Veldig spennende. Og det er en veldig god ide å hente inn informasjonen i forbindelse med opplysningene man legger inn i HelseNorge.
  • Aktivitetsfyrtårn: – Det kan passe inn i avtalen om inkluderende arbeidsliv; hvordan? Ta dette opp med arbeids- og inkluderingsministeren også!
Fra venstre: Anders Hall Grøterud, Fatih Hassan Amini, Selma Falkeng Gulbrandsen, Benedicte Sivertsen, Usman Mushtaq og Pernille Holck

Helsedebatten må snus

Norge bruker fortsatt nesten alle helsekronene sine på å reparere sykdom i stedet for å hindre den. Tallene viser at 97 prosent av helsebudsjettene går til behandling, mens bare 3 prosent brukes til forebygging. Det til tross for at forebygging både reduserer sykdomsbyrden og gir høy samfunnsøkonomisk gevinst. Dagens Medisin peker på at mindre enn tre prosent av utgiftene går til tiltak som faktisk kan holde folk friske – en investering som i noen tilfeller kan gi 14 kroner tilbake for hver krone som brukes.

Stortinget heier også på mer aktivitet

I etterkant av møtet med departementet ble innsikten også presentert for nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, Erlend Svardal Bøe fra Høyre. Han har engasjert seg i spørsmål om forebygging, helseøkonomi og bedre bruk av offentlige ressurser. Bøe var særlig opptatt av hvordan tiltakene han fikk presentert kan bidra til likere helse i hele landet og hvordan frisklivssentralene kan styrkes gjennom tydeligere rammer og bedre finansiering.

Forslagene og engasjementet ble tatt godt imot av Erlend Svardal Bøe.

– Det er veldig bra at dere har gjort denne jobben. Folkehelse er dessverre ikke noe du vinner valg på, men er likevel svært viktig for kommende generasjoner.

Nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Erlend Svardal Bøe fra Høyre

Han lovet å ta med seg innspillene inn i videre politiske diskusjoner. Når folk gjør denne jobben, så bør det ikke legges i en skuff, avsluttet Bøe, før han tok med deltakerne på en kort omvisning i Stortingssalen.  

Fra innsikt til gjennomføring

Tankesmien har vist at kunnskapen, erfaringene og viljen finnes – både i sektoren og blant aktørene som jobber med forebygging hver dag. Møtene med Mushtaq og Bøe viser at det også finnes politisk interesse og vilje for å gjøre mer. Neste steg er å gi ideene bein å gå på:

  • pitche ideene, med dokumentasjon og eksempler, til nasjonale beslutningstakere
  • synliggjøre behovet for handling gjennom aktiviteter og mediearbeid
  • videreutvikle ideene sammen med fagmiljøer, myndigheter og politikere
  • dialog med pilotaktører med tanke på testing

En felles bevegelse for et mer aktivt Norge

Ingen aktør kan løse utfordringen alene. Men sammen – gjennom et koordinert økosystem av friske liv, resept på bevegelse, kampanjer, screening og aktive arbeidsplasser – kan vi skape et Norge der bevegelse er normen, ikke unntaket. Tankesmien var et viktig steg. Møtene med myndighetene var et nødvendig neste.

Den neste «røykeloven»?

Men fortsatt jakter tankesmien på den neste røykeloven for fysisk aktivitet. Kanskje er nasjonal sikkerhet og beredskap påskuddet vi trenger for å bli like tydelige som lungekreft på hvor skadelig inaktivitet er? Millitærleger slår alarm; norsk ungdom er i så dårlig fysisk form at det påvirker vår forsvarsevne. Er det den uventede drivkraften vi trenger til å betrakte stillesitting som den nye røykingen?