Skriv ut

Tips til politikere

Hvordan fjerne hindringer og legge mer til rette for fysisk aktivitet? Her er 10 tips til politikerne fra Aktivitetsalliansen.

01

Gjør det lettere å ta sunne valg

Vi heier på politikere som vil gjøre det lettere å ta sunne valg, som vil fjerne hindringer for fysisk aktivitet og legge til rette for at vi kan bevege oss mer i hverdagen. I dag er det tryggere å kjøre bil enn å sykle, billigere å spise hurtigmat enn frukt og grønt, lettere å finne heisen enn trappen og mer stillesitting enn bevegelse i skolen. Dette må endres. De sunne valgene må gjøres både tilgjengelige og attraktive. Turstien må ligge der vi ofte ferdes, og vi må lokkes og motiveres til å bruke den. Aktivitetsinspirert design og arkitektur må gi en utforming av bygg og fellesarealer som innbyr til naturlig aktivitet, ved at vi står, går og bruker kroppen mer – der vi er – eller dit vi skal.

02

Sats på forebygging

Som politiker kan du bidra til at folk er mindre syke ved å legge til rette for fysisk aktivitet, og ved å prioritere helsefremming og forebyggende helse i budsjettene. I dag går snaut 3 prosent av helsekronene til forebygging, mens 97 prosent går til reparasjon, ifølge SSB (2021-tall). Helsedirektoratet har tidligere beregnet gevinsten ved å få inaktive og lite aktive til å bli aktive, til 239 milliarder årlig for samfunnet. Samtidig skal staten i 2024 bruke over 2500 ganger så mye til reparering av folks helse på sykehus (215 mrd), som det bevilges til folkehelsearbeid i kommunene over Helsedepartementets budsjett (85 mill), selv om man vet at forebygging er lønnsomt. Her er det mye å gå på! Derfor oppfordrer vi politikerne til å satse mer på tiltak som fremmer fysisk aktivitet, og til å folkehelseteste konsekvensene av egne forslag før de vedtas.

03

Bruk aktivitet som medisin

Dersom fysisk aktivitet hadde kommet i pilleform ville alle leger ha skrevet det ut til pasientene sine. Så positive og sterke er nemlig effektene av å bevege seg. Fire av fem ser legen sin årlig, og 60 prosent følger rådene legen gir, ti ganger så mange som en kampanje klarer å påvirke. Likevel er bare kun en av tre pasienter som opplever at fastlegen snakker om fysisk aktivitet. Vi heier på politikere som tør gjøre noe med dette! For å få flere «aktivitetsleger» trengs det utdanning og etterutdanning innen aktivitet som medisin, bedre tilgang på verktøy som Aktivitetshåndboka, motiverende takster og journalsystemer for fastlegene og bedre samhandling mellom fastleger, frisklivsentraler og lokale tilbydere av fysisk aktivitet blant offentlige, private og frivillige aktører.

04

Premier forbilder og fjern hindringer

Vi heier på politikere som vil gjøre det attraktivt å være i bevegelse. Og som mener at de som velger sunt bør premieres, ikke straffes. La for eksempel arbeidsgivere som skaper aktivitetstiltak få økonomisk stimulans. La ansatte slippe å skatte av aktivitetstilbud betalt av arbeidsgiver, slik man gjør det i Sverige. Dessuten er det viktig å gi frivillige organisasjoner tilstrekkelig støtte, slik at de kan ha ansatte til å organisere og utløse frivilligheten som gir mer aktivitet.

05

Mer fysisk aktive arbeidsplasser

Over halvparten av befolkningen synes det er viktig med mer fysisk aktivitet på jobb. Derfor heier vi på politikere som får arbeidsgiverne med på å legge til rette for mer bevegelse i forbindelse med arbeidsdagen. Ifølge arbeidsmiljøloven må arbeidsgiver i dag kun å vurdere mulighetene for mer fysisk aktivitet. Vi mener arbeidsgiverne må gå fra vurdering til handling, enten det er som en naturlig del av arbeidsdagen eller ved å hjelpe de ansatte i gang på fritiden. Et eksempel på dette er tiltaket Sykkelvennlig arbeidsplass. Offentlige virksomheter har et særlig ansvar for å gå foran. Det tjener både den enkelte ansatte, virksomheten og samfunnet på.

06

Mer fysisk aktivitet i skolen

En mer aktiv barndom og tidlig kunnskap om fysisk aktivitet og sunt kosthold øker sjansen for å etablere sunne vaner som varer. Derfor er det viktig med mer bevegelse på timeplanen og tiltak som stimulerer til å bruke naturen som læringsarena og gåing eller sykling til skolen. Flere «piloter», som f.eks. Sylling skole, viser hvordan dette er mulig: Uteskole, aktiviteter som pedagogisk virkemiddel i flere fag, lengre friminutter med muligheter for både organisert og egenorganisert aktivitet, og samarbeid med lokallag og foreninger er gode tiltak. Det vil bidra til å utjevne sosiale forskjeller ved å gi alle barn en god start med lik mulighet til å delta og skaffe seg positive erfaringer. Dessuten ser bevegelse forut for teoretisk arbeid ut til å påvirke læringen positivt. For hver krone som investeres i fysisk aktivitet i skolen får man ifølge Helsedirektoratet 27 kroner igjen.

07

Flere og bedre gang- og sykkelveier

Sykling og gåing er de viktigste hverdagsaktivitetene våre, men vi trenger flere sykkelveier, gangveier og turstier som gjør det lettere, tryggere og mer motiverende å være aktiv til og fra jobb eller å komme seg ut på kvelden. Det må bli enklere å la bilen stå. 61 prosent av befolkningen vil ha flere gang- og sykkelveier der de bor.

08

Tur og natur til alle

9 av 10 ønsker å gå en kveldstur, dersom de skulle bevege seg mer i hverdagen. De beste turene er de som starter hjemme, derfor må reguleringsplanene se til at ingen bor lenger enn 500 meter fra nærmeste gang- eller turvei. Vi må sikre nærnatur og grøntområder der folk bor, og det må legges til rette for at man kan bruke skog og mark gjennom gode gang- og sykkelveier, merkede stier og skiløyper.

09

Enklere tilgang til utstyr

Myndighetene bør gjøre det enklere å skaffe til veie utstyr for aktivitet. En utstyrssentral er et sted i nærmiljøet der utstyr til fysisk aktivitet kan lånes eller leies svært billig. Barn og unge kan dermed prøve nye aktiviteter uten å investere i nytt utstyr. Vi mener det må satses mer på slike ordninger, som BUA.

10

Gjør sunn mat tilgjengelig

Helsemyndighetenes kostholdsråd må omsettes i praksis, ved at det blir enkelt, attraktivt og rimelig å velge sunne og gode alternativer på steder der mange mennesker samles. Derfor heier vi på politikere som bryr seg om hva som serveres på skoler, arbeidsplasser, offentlige bygninger, kulturinstitusjoner og idrettsarenaer i praksis – og som ikke gir seg før det er mulig å velge sunt. Vi oppfordrer politikere til å rette fokus mot betydningen av sunt kosthold i et folkehelseperspektiv. God ernæring er grunnmuren i et sunt liv og er en viktig forutsetning for å ha overskudd til å være fysisk aktiv i en travel hverdag.