Aktivitetsalliansen ber om at konsekvensene for folkehelse, aktivitetsnivå og sosial ulikhet utredes grundig før det innføres merverdiavgift på kommersielle tilbud om fysisk aktivitet.

I sitt høringssvar til Skattekommisjonens utredning NOU 2026:9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem uttrykker Aktivitetsalliansen bekymring for forslagene om å utrede merverdiavgift på kommersielle idretts- og aktivitetstilbud.

Alliansen mener det er nødvendig å se skattepolitikken i sammenheng med målene om bedre folkehelse og økt fysisk aktivitet i befolkningen.

– Når samfunnet står overfor store utfordringer knyttet til fysisk inaktivitet, bør vi være varsomme med å innføre virkemidler som kan gjøre det dyrere å være aktiv, sier Aktivitetsalliansen i sitt høringsinnspill.

Fysisk aktivitet er en investering i helse

Skattekommisjonen peker på at et bredere merverdiavgiftsgrunnlag kan gi et mer effektivt skattesystem og økte inntekter til staten. Kommisjonen anslår at merverdiavgift på kommersielle idrettstilbud kan gi et merproveny på om lag 1,5 milliarder kroner.

Aktivitetsalliansen mener imidlertid at fysisk aktivitet ikke kan vurderes på samme måte som andre forbruksgoder.

Når mennesker bruker tid og egne ressurser på å være fysisk aktive, bidrar de ikke bare til egen helse og livskvalitet. De bidrar også til samfunnets samlede helse og reduserer risikoen for sykdom og utenforskap.

Samtidig viser både forskning og offentlige anbefalinger at en betydelig del av befolkningen ikke er aktive nok.

– Tilbud som får mennesker i aktivitet, bør vurderes ut fra hvilken verdi de skaper for enkeltmennesker og samfunn, ikke bare ut fra skattesystemets logikk, heter det i innspillet.

Frykter høyere terskler for deltakelse

En eventuell merverdiavgift kan føre til høyere priser på aktivitetstilbud.

Aktivitetsalliansen viser til at pris allerede er en barriere for deltakelse for mange mennesker. Dersom kostnadene øker, kan det bli vanskeligere for enkelte grupper å delta i aktiviteter som bidrar til bedre helse og livskvalitet.

Alliansen mener derfor at myndighetene må se nærmere på hvordan en avgiftsøkning kan påvirke aktivitetsnivået i ulike deler av befolkningen.

Det viktigste er at folk finner en aktivitet de trives med

Aktivitetsalliansen understreker at det ikke bør være avgjørende hvem som tilbyr aktiviteten.

For noen er et idrettslag veien inn i et aktivt liv. For andre er det et treningssenter, en friluftsorganisasjon, kommunen eller et privat aktivitetstilbud som fungerer best.

– Helsegevinsten av fysisk aktivitet er den samme, uavhengig av hvem som legger til rette for den. Derfor bør rammebetingelsene også ta utgangspunkt i verdien av aktivitet, ikke organisasjonsformen til tilbyderen.

Ber om en bred konsekvensutredning

Aktivitetsalliansens hovedbudskap er at det må gjennomføres en grundig konsekvensanalyse før det eventuelt innføres merverdiavgift på kommersielle aktivitetstilbud.

En slik utredning bør blant annet undersøke:

• hvordan økte priser påvirker deltakelse i fysisk aktivitet
• konsekvenser for sosial ulikhet i helse
• effekter på sykefravær og arbeidsdeltakelse
• framtidige kostnader for helse- og omsorgstjenestene
• hvordan skatte- og avgiftssystemet kan bidra til å redusere barrierer for aktivitet

– Samfunnet trenger at flere beveger seg mer. Da bør politikken trekke i samme retning, skriver Aktivitetsalliansen.