Aktivitetsalliansen avgir herved vårt høringsinnspill til Statsbudsjettet for 2025 med fokus på Friluftslivets år, konkretisering av tiltak for mer fysisk aktivitet, Grønn resept, samt behov for mer informasjon fra myndighetene om anbefalinger.

Kort om Aktivitetsalliansen

Aktivitetsalliansen består av Den Norske Turistforening, Skiforeningen, Syklistenes Landsforening, VIRKE aktiv helse, Norsk Sportsbransjeforening, Roede og Gjensidigestiftelsen. Til sammen representerer vi nesten 1 million medlemskap.
Vårt mål er å fjerne hindringer og legge til rette for mer fysisk aktivitet.
Aktivitetsalliansen står bak kampanjene «Heia deg!», «Aktiv kropp, sterk hjerne» og «Aktivitet som medisin». Se våre politiske fokusområder her:

Den viktigste forebyggende faktoren for helse

Forskning viser at moderat fysisk aktive er friskere og mer robuste overfor sykdom, motgang og kriser i livet. En inaktiv person som blir fysisk aktiv kan leve drøyt åtte år ekstra med god helse, og fysisk aktivitet anbefales i forebygging og behandling av mer enn 33 sykdommer og lidelser, inkludert hjernehelse og ikke minst psykisk helse. Våre konkrete tilbakemeldinger må sees i lys av dette.

1) Kutt i støtten til friluftslivet bør reverseres

I 2025 skal vi feire Friluftslivets år, og få enda ut på fysisk aktivitet i naturen. I Statsbudsjettet for 2024 ble det gitt en tilsagnsfullmakt til «en ettårig økning på 25 millioner til Friluftslivets år». Aktiviteten er planlagt, og midlene utbetalt.

Både frivillige og ansatte er godt i gang med planleggingen av Friluftslivets år, og en av Aktivitetsalliansens medlemmer (Gjensidigestiftelsen) bevilget nylig 200 millioner kroner til en styrking av friluftslivet i perioden 2024-2026 gjennom prosjektet Naturglede, basert på blant annet regjeringens signaler om å støtte opp om Friluftslivets år.

For 2025 foreslår imidlertid regjeringen å finansiere sin del av dette spleiselaget ved å kutte nesten 40 prosent av midlene til annen friluftslivsaktivitet. Det er ikke bare ytterst merkelig, men konsekvensen av å skulle feire friluftslivet kan samtidig være at aktører som DNT, Syklistene og Skiforeningen vil måtte kutte i lavterskelaktivitet for barn og unge, personer med funksjonsnedsettelser, eldre, innvandrere og ensomme – i året som skulle vært et nasjonalt løft for friluftslivet.

Helsegevinstene av aktiviteter i naturen er udiskutable, og motivasjonen for å bidra økonomisk er at flere skal kunne ta i bruk naturen som kilde til aktivitet, læring og sosiale felleskap.

Hvis myndighetene reduserer sin støtte til aktiviteter fordi andre bidrar blir mye av denne gevinsten borte. Skal vi øke innsatsen for å skape mer aktivitet må den samlede summen til aktiviteter økes, og ikke reduseres.

I lys av dette oppfordrer vi komiteen til å vurdere en reversering av kuttet av aktivitetsmidler til Friluftsformål (kap.1420 post 78), slik at det settes av 64,3 millioner kroner til aktivitet – i tillegg til 25 millioner kroner til Friluftslivets år.

2) Mer offentlig formidling og informasjon

«Helsedirektoratet la i 2024 fram ny rapport om helseeffekter av fysisk aktivitet som viser at det er betydelige gevinster å hente både på samfunns- og individnivå dersom flere er aktive i tråd med nasjonale råd om fysisk aktivitet…Nye nasjonale råd om fysisk aktivitet ble lansert høst 2022, og formidling pågår,» står det i budsjettet.

Vår opplevelse av dette er imidlertid at Helsedirektoratet har få eller ingen midler til å spre denne informasjonen i det omfanget trengs eller til de målgrupper som trenger det mest.

Dette overlates i stedet til de frivillige og private aktører, som heller burde bruke ressursene sine på aktivitetsgjennomføring. I lys av dette anmoder vi komiteen til å prioritere flere midler til Helsedirektoratet for nasjonal offentlig kommunikasjon og formidling av råd om fysisk aktivitet.

Det er også tilsvarende behov hos Frisklivsentraler på kommunalt nivå, så de kan få synliggjort tilbudene de faktisk har overfor målgruppene i publikum som trenger det mest og helsepersonell som er best egnet til å anbefale eller henvise til slike tilbud.

3) Positive anslag, men konkrete forslag og midler til gjennomføring savnes

Det er positivt at Regjeringen følger opp Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 med tiltak i flere departementer og gir Helsedirektoratet en betydelig rolle, herunder arbeidet med å fremme gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer, jf. Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga.

Et av de viktigste bidragene til folkehelse er aktiv transport; at tiden vi bruker til og fra jobb brukes til fysisk aktivitet. De fleste jobbreiser er under 5 km. Det er fult mulig for de fleste å sykle (når det er lagt til rette for det). El-sykkel kan bidra til et stort positivt skifte når det gjelder jobbreiser. Beregninger viser at treningseffekten på el-sykkel kun er ca 25% lavere enn på vanlig sykkel (moderat fysisk aktivitet).

I dag er det imidlertid tryggere å kjøre bil enn å sykle, og sikkerheten for syklister må bedres. Turstien må ligge der vi ofte ferdes, og vi må lokkes og motiveres til å bruke den. Aktivitetsinspirert design og arkitektur må gi en utforming av bygg og fellesarealer som innbyr til naturlig aktivitet, ved at vi står, går og bruker kroppen mer – der vi er – eller dit vi skal. I dag er det dessverre ofte lettere å finne heisen enn trappen og mer stillesitting enn bevegelse i skolen. Dette må endres. De sunne valgene må gjøres både tilgjengelige og attraktive.

Aktivitetsalliansen heier på politikere som vil konkretisere dette, også i budsjettet, så det blir lettere å ta sunne valg, og som vil fjerne hindringer for fysisk aktivitet og legge til rette for at vi kan bevege oss mer i hverdagen.

4) Oppfølgingsmodeller for økt bruk av Grønn resept

Det er i budsjettet ingen nyheter fra forrige budsjett om oppfølgingsmodeller for Grønn resept, men det henvises til at oppgaven er lagt til Helsedirektoratet, der utredning pågår. Aktivitetsalliansen ser med forventning frem til resultatet av dette arbeidet.

Våre innspill til dette arbeidet er at følgende momenter hensyntas:

A) Bedre opplæring om aktivitet som medisin i utdanningen av leger og helsepersonell.

Legemiddelbehandling velges ofte først, selv om ikke-medikamentelle tiltak i noen tilfeller kan ha like god eller bedre effekt. Det kan være vanskelig for fagfolk å vite hvordan de kan møte pasienters utfordringer med levevaner. Økt kunnskap om forebyggende tiltak vil sannsynligvis føre til at disse tiltakene blir en mer naturlig del av et pasientforløp.

Dagenes medisinstudenter har ved sentrale læresteder f eks 140 timer farmakologi i løpet av sine seks år på studiet, og kun 45 min om fysisk aktivitet som medisin. Denne slagsiden bør motvirkes, og det finnes bl a beskrivelse av et kurs i aktivitet som medisin på tre timer, utarbeidet av dagens medisinstudenter selv. Kan dette inkluderes i oppfølgingsmodellen for grønn resept?

B) Tilgjengelige oppslagsverk og kunnskapsverktøy som Aktivitetshåndboken.

I dag håndboken i liten grad tilgjengelig for f eks fastleger. Det er lenge siden håndboken ble sendt ut (2016), og digitaliseringen går sakte (blir ferdig om 8 år med dagens fart). Aktivitetsalliansen etterlyser opplæring og motivasjon til å bruke boken.

C) Opplæring i bruk av taksten Livsstilsintervensjon og motivasjon til å bruke den.

Utover den nylig innførte taksten for livsstilsintervensjon for pasienter med, eller som har risiko for, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 eller overvekt, yter Folketrygden bare stønad dersom lege har blitt oppsøkt for sykdom, skade eller lyte og ikke for primærforebygging.

Det er et stort potensiale i å inkludere flere tilstander som f eks depresjon i taksten for livstilsintervensjon, der fysisk trening har dokumentert effekt og svært få bivirkninger. For å skape kontinuitet bør maksgrensen på inntil tre gangers veiledning i året bør heves til fem.

D) Oversikt over det lokale tilbudet av fysisk aktivitet.

Per i dag er oversikten over, og informasjon om, frisklivs-, lærings- og mestringstilbud fragmentert og mangelfull. Tilbudene er ofte ikke kjent for verken brukere/pasienter eller ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Mange får dermed ikke den oppfølgingen de trenger, selv om det finnes tilgjengelige tilbud.

Det må etableres samarbeidsstrukturer og konkrete løsninger mellom allmennlegene som kan ta i bruk og gode, stabile tilbud av fysisk aktivitet som pasientene kan anbefales og gå til for «å ta medisinen sin» ved å være fysisk aktiv.

Her er det viktig at terskelen er lav for å anerkjenne tilbudet som relevant til forebygging, helsefremming og behandling. I mange tilfeller kan det å gå for eksempel fem turer med en inkluderende nærturleder fra DNT eller trene opp hverdagsstyrken i en park med en trener fra det lokale treningssenteret være mer relevant og bedre ressursbruk enn mer tradisjonelle henvisninger til fysioterapeut eller psykolog.

Vi oppfordrer de involverte i arbeidet med oppfølgingen av grønn resept til å være spesielt oppmerksom på disse momentene i det videre arbeidet. Aktivitetsalliansen bidrar gjerne med innspill!