Mer læring trenger ikke bety mer stillesitting

Aktivitetsalliansen ber Stortinget utvikle og prøve ut en mer aktiv og konsentrert skoledag. Målet er ikke mindre læring eller flere kroppsøvingstimer, men en skolehverdag som gir rom for både konsentrasjon, bevegelse og lek.

Når norske elevers læringsresultater diskuteres, handler mye om hvordan vi kan styrke undervisningen og øke elevenes faglige utbytte. Men betyr mer læring nødvendigvis at elevene må sitte enda mer stille?

Aktivitetsalliansen mener svaret er nei.

I sitt skriftlige innspill til utdannings- og forskningskomiteen om statsbudsjettet for 2027 ber alliansen Stortinget om å utvikle og prøve ut modeller for en mer aktiv og variert skolehverdag.

Stortinget har allerede satt en tydelig ambisjon

I desember 2017 vedtok Stortinget å be regjeringen fremme en sak om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall. Ambisjonen var ikke å innføre enda en kroppsøvingstime, men å finne løsninger som gir alle elever mer bevegelse gjennom skoledagen. Ni år senere mener Aktivitetsalliansen det er på tide å finne ut hvordan ambisjonen kan gjennomføres i praksis.

– Vi trenger ikke at alle skoler gjør det samme. Men vi trenger et tydelig nasjonalt mål, gode praktiske løsninger og systematisk læring fra skolene som lykkes.

En aktiv og konsentrert skoledag

Fysisk aktivitet har godt dokumenterte positive effekter på barn og unges helse. Forskning viser også at bevegelse kan støtte konsentrasjon, trivsel og forutsetningene for læring, selv om effektene på faglige prestasjoner varierer.

En mer aktiv skoledag kan blant annet innebære aktive friminutt, korte bevegelsespauser, undervisning ute og fysisk aktiv læring der det er pedagogisk hensiktsmessig.

Det betyr ikke at all undervisning skal foregå i bevegelse. Elevene trenger også ro, konsentrasjon og sammenhengende tid til faglig fordypning.

Kan vi lære av Estland?

I Estland har satsingen Schools in Motion utviklet en helhetlig tilnærming til fysisk aktivitet i skolen. Her kombineres blant annet aktive friminutt, fysisk aktiv læring, elevmedvirkning og uteområder som inviterer til bevegelse.

Estland har også oppnådd gode resultater i internasjonale skoleundersøkelser. Det betyr ikke at resultatene kan forklares med fysisk aktivitet. Men det gir grunn til å undersøke hvordan organiseringen av skoledagen kan bidra til både trivsel, aktivitet og læring.

Aktivitetsalliansen mener Norge bør utvikle og evaluere egne modeller, blant annet med inspirasjon fra Estland.

Skolen når alle

Ikke alle barn har de samme mulighetene til å være fysisk aktive på fritiden. Økonomi, transport, nærmiljø og tilgang til aktivitetstilbud påvirker muligheten til å delta.

Skolen er en av få arenaer som når alle barn. Når fysisk aktivitet blir en naturlig del av skoledagen, får flere mulighet til å oppleve bevegelsesglede, mestring og fellesskap. Aktivitetene må samtidig være inkluderende og tilpasset elevenes ulike forutsetninger.

To konkrete forslag til statsbudsjettet

Nå ber Aktivitetsalliansen Stortinget gå fra ambisjon til utprøving. I innspillet til statsbudsjettet for 2027 foreslår alliansen to konkrete grep:

1. Utvikle og prøve ut en aktiv og konsentrert skoledag

Gjennom kapittel 226, post 21, ønsker alliansen at det utvikles, prøves ut og evalueres modeller som gir elevene mer fysisk aktivitet og mindre sammenhengende stillesitting.

Modellene bør bygge på lokale løsninger og evalueres med tanke på fysisk aktivitet, trivsel og læringsutbytte.

2. Bruk utstyr og læringsarenaer til å skape mer aktivitet

Gjennom kapittel 226, post 63, ber alliansen om at tilskudd også kan brukes til utstyr og læringsarenaer som fremmer fysisk aktivitet, lek, aktiv læring og undervisning ute.

Løsningene bør være inkluderende, kunne brukes av mange elever og gi varig nytte.

Skolen skal utvikle både kunnskap og mennesker

Når elevene lærer, skal de få konsentrere seg. Når de har pause, skal de få bevege seg. Gjennom skoledagen skal de få brukt både hodet og kroppen.

Les mer: