Kan bedre fysisk form i befolkningen styrke Norges beredskap? Forsvaret mener svaret er ja – og vil ha et folkehelseforlik på Stortinget. Både Arbeiderpartiet og Høyre åpner for ideen.
– Dette bør hektes rett på statsministeren som får med seg alle partiene på Stortinget i et folkehelseforlik. Da blir det mulig å sette sammen en metode som vi vet virker, uavhengig av politikk. Det vil gi den økte totalberedskapen vi trenger.
Det sa orlogskaptein André Ringdal i Sjøforsvaret under Aktivitetsalliansens debatt på Arendalsuka.
Aktivitetsalliansen og Gjensidigestiftelsen hadde invitert Forsvaret, Helsedirektoratet, Legeforeningen, forskere, fastleger og politikere fra Arbeiderpartiet og Høyre til å diskutere
Temaet var «En hverdagssterk nasjon – fysisk aktivitet som medisin, beredskap og byggestein for folkehelsen».
Spørsmålet var enkelt:
Vi vet at fysisk aktivitet virker. Hvorfor gjør vi ikke mer av det?
Forsvaret: Formen går feil vei
Ringdal fortalte om en tydelig nedgang i fysisk kapasitet blant unge som møter til tjeneste. Han snakket om både en «stillesittingspandemi» og en «skjermpandemi».
Og selv om krigføringen blir mer teknologisk, er det fortsatt mennesker som skal tåle store fysiske belastninger.
God fysisk form handler derfor ikke bare om folkehelse. Det handler om kampkraft, totalforsvar og om at befolkningen skal kunne hjelpe seg selv og andre når noe skjer.
En robust befolkning er også bedre beredskap.
– Det er ikke ungdommens feil!
LeLege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle mener vi må slutte å legge hele ansvaret på den enkelte.
– Det er ikke ungdommenes feil at de sitter så mye stille. Det er vi som har skapt et stillesittende samfunn, og da må vi gjøre noe med det, ved for eksempel å få inn en time daglig fysisk aktivitet i skolen.
Hjelle beskriver fysisk aktivitet som noe av det nærmeste vi kommer en «mirakelkur».
Den forebygger sykdom, styrker fysisk og psykisk helse og kan redusere belastningen på helsetjenestene.
Problemet er at vi vet dette allerede.
– Verdensmestere på piloter
Christina Gjestvang fra Norges idrettshøgskole mener Norge er flinkere til å prøve ut tiltak enn til å gjøre dem permanente.
– Vi er verdensmestere på pilotprosjekter og intervensjoner som virker, men sliter med å komme videre med å implementere det vi vet virker. Når det kommer til stykket er ikke fysisk aktivitet og folkehelse sexy nok for de fleste politikere til å fronte i valgkampen.
Det var et gjennomgående poeng i debatten:
Vi trenger ikke vente på mer kunnskap. Vi må bruke den kunnskapen vi har.
Fastlegene mangler steder å sende folk
Fastlege Øyvind Kjerpeset ser konsekvensene av inaktivitet hver dag.
– Store deler av det jeg sitter med i allmennpraksis av sykdom hos pasientene er konsekvenser av inaktivitet.
Han trekker frem Frisklivssentralene som et svært godt virkemiddel. Problemet er at finansieringen er usikker, og at pasientene etter en periode må videre til andre tilbud som legene ofte ikke har oversikt over.
Ståle Sagabråten, fastlege og leder av fagstyret i Legeforeningen, beskriver samme utfordring:
– Mange hører på hva jeg sier som fastlege, men det hjelper ikke om vi mangler steder å sende pasientene våre til for å bli aktive. Frisklivssentraler og lavterskel treningstilbud er det første som ryker når kommuneøkonomien skranter, og det gjør det altfor ofte mange steder.
Legene kan altså anbefale fysisk aktivitet. Men da må det finnes gode og stabile tilbud å sende folk til.
Hør NIH-poddens episode om fem ideer til fremtidens fysiske aktivitet
Dermed oppstår enda et paradoks: Legene blir bedt om å forebygge mer, samtidig som infrastrukturen de skal henvise pasientene til er usikker.
Ikke alle har gode minner om gym
Og tilbudene må passe også for dem som ikke allerede trener.
Lis Pedersen Strøm fra Folkehelseforeningen peker på at mange inaktive voksne har dårlige erfaringer med fysisk aktivitet fra tidligere i livet.
– En stor del av de som er inaktive trenger i voksen alder å oppleve mestring og glede ved å bevege seg, for å kompensere for dårlige erfaringer tidligere i livet. Da må vi ha enkle, naturlige og inkluderende arenaer som man tør å prøve ut, der det er enkelt å mestre noe og hvor det oppleves trygt og hyggelig å være.
Det holder med andre ord ikke å fortelle folk at de må trene.
Det må bli lettere å lykkes med å være aktiv.
AP: Beredskapen kan være nøkkelen
Truls Vasvik fra Arbeiderpartiet utfordret politikerne – også sitt eget parti.
– Er vi som politikere villige til å ta konsekvensene av det vi sier? Er vi villige til å pålegge folk eller innskrenke mulighetene deres innenfor visse områder for å få dem mer aktive? Jeg er usikker på om et flertall på Stortinget klarer å stå i det.
Men kanskje beredskap kan gjøre det lettere å samle politisk støtte:
– Kanskje om vi knytter det til beredskap, for det er noe folk i større grad forstår.
Høyre: – Min våte drøm er en folkehelsereform
Også Høyres helsepolitiske talsperson Erlend Svardal Bøe åpnet for et bredt politisk samarbeid.
– Mange ting pakkes inn i beredskap for tiden, men det er ingen tvil om at en robust befolkning er avgjørende for forsvarsevnen. Så jeg er åpen for et folkehelseforlik, og min våte drøm er en folkehelsereform, der vi faktisk gjør noen av de tøffe prioriteringene som må til for å få en friskere befolkning.
Svardal Bøe understreket også at han ikke ser fysisk aktivitet som et område hvor partiene nødvendigvis trenger å konkurrere om eierskapet.
– Jeg har ikke noe behov for å være en politiker som skyver andre partier bort for å få frem eget budskap. Jeg tror faktisk fysisk aktivitet er et godt eksempel på et område der vi bør sette oss ned sammen og diskutere om vi kan gjennomføre en forebyggingsreform.
Dermed kom det i løpet av debatten signaler både fra Arbeiderpartiet og Høyre om at fysisk aktivitet kan egne seg for et bredere politisk samarbeid.
– Kom på jobb og sitt stille
Men det er ikke bare skolen og helsevesenet som må endres.
Aktivitetsalliansen mener arbeidslivet er den neste store arenaen.
– Nå har det blitt sånn: Kom på jobb og sitt stille og bli syk. Eller dra hjem og reparer skaden på fritiden ved å være fysisk aktiv. Det sier seg selv at mange ikke klarer det, sa Anders Hall Grøterud fra Aktivitetsalliansen.
Rundt 80 prosent av oss sitter stille mer enn åtte timer om dagen, og 60–70 prosent har stillesittende jobber.
– Ifølge Helsedirektoratets anbefalinger må det kompenseres for ved å være dobbelt så aktiv. Veldig få klarer det, og som befolkning kan vi ikke overlate dette til individet, sa Grøterud.
Han mener fysisk aktivitet må bli en mer naturlig del av arbeidsdagen.
– Det handler om at det skal være lett og naturlig å ta aktive pauser, bruke aktiv transport til og fra jobb og legge til rette for «exercise snacks» som alternativ til den gamle røykepausen.
Vil ha avtale om mindre stillesitting
Svardal Bøe fulgte opp med et konkret forslag.
Myndighetene har tidligere inngått en intensjonsavtale med matvarebransjen for å få nordmenn til å spise sunnere.
Hvorfor ikke gjøre noe lignende med arbeidslivet?
– Jeg mener vi på samme måte kan se på en slik avtale med partene i arbeidslivet med tanke på stillesitting, sa Svardal Bøe.
Det vil flytte noe av ansvaret fra den enkeltes fritid og inn på arbeidsplassen.
– Ingen har ansvaret for helheten
Hvorfor skjer det ikke mer når så mange er enige?
Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, peker på en viktig årsak:
– Det er ingen som har ansvaret for alt eller for helheten, og det er jo problemet her. Derfor trenger vi modige politikere som tør å gjøre noe på området og får alle involverte til å gjøre noe på samme tid.
Fysisk aktivitet berører helse, skole, arbeidsliv, transport, arealpolitikk og kommuner.
Mange har ansvar for litt.
– Alle eier litt, men ingen eier nok, oppsummerte Grøterud.
Granlund mener dokumentasjonen er god nok. Nå må tiltakene gjennomføres slik at mer bevegelse blir en naturlig del av hverdagen til folk.
Kan beredskap få oss til å handle?
Det var forskjellige meninger om løsningene på Arendalsuka.
Men det var stor enighet om problemet:
Forsvaret ser dårligere fysisk kapasitet. Fastlegene ser sykdommene som følger av inaktivitet. Forskere vet mye om hvilke tiltak som virker. Helsedirektoratet etterlyser mer samlet ansvar. Arbeidslivet har et omfattende stillesittingsproblem.
Og politikere fra både Ap og Høyre åpner for å gjøre mer sammen.
Da gjenstår det viktigste:
Å faktisk gjøre det.
Kanskje kan koblingen til beredskap gi fysisk aktivitet den politiske tyngden som har manglet.
For en mer fysisk aktiv befolkning er ikke bare friskere.
Den tåler også mer når noe skjer.