
Aktivitetsalliansen vil bruke den nye stortingsmeldingen om idrett og fysisk aktivitet til å løfte blikket fra organisert idrett til hele befolkningens aktivitetsnivå. Målet må være et mer hverdagssterkt Norge, der flere beholder fysisk funksjon, overskudd og muligheten til å leve aktive liv gjennom hele livet.
Norge har et rikt og mangfoldig aktivitetstilbud. Likevel er mange for lite fysisk aktive til å oppnå anbefalte nivåer for helse og fysisk funksjon. Det er utgangspunktet for Aktivitetsalliansens innspill til regjeringens nye stortingsmelding om idrett og fysisk aktivitet, sendt 30. oktober.
– Vi må slutte å måle suksess bare i hvor mange som trener eller deltar i organisert idrett. Det viktigste er at flere mennesker er tilstrekkelig aktive til å ha kapasitet til å leve det livet de ønsker, sier daglig leder Anders Hall Grøterud.
Fra idrettspolitikk til aktivitetspolitikk
Idretten er en viktig arena for aktivitet, fellesskap og frivillighet. Men mye av befolkningens fysiske aktivitet skjer andre steder.
SSBs levekårsundersøkelse fra 2024 viser at 80 prosent av befolkningen over 16 år hadde trent eller mosjonert alene det siste året, mens 11 prosent hadde trent eller mosjonert med et idrettslag. Kategoriene overlapper, men illustrerer hvor mangfoldig aktivitetslandskapet er.
Aktivitetsalliansen mener derfor at politikken må omfatte alle arenaene der mennesker er aktive, fra idrettslag og treningssentre til friluftsliv, aktiv transport, kommunale tilbud og egenorganisert aktivitet.
– Det avgjørende må være om vi får flere mennesker i aktivitet, ikke hvem som organiserer aktiviteten.
Hverdagsstyrke handler om mer enn trening
For barn handler fysisk aktivitet om lek, bevegelsesglede og utvikling. For voksne handler det om kapasitet til arbeid, familieliv og fritid. For eldre handler det om å bevare funksjon, selvstendighet og muligheten til å klare seg selv.
Å kunne gå i trapper, bære handleposer, sykle til jobben eller leke med barnebarna er eksempler på hva fysisk kapasitet betyr i praksis. Aktivitetsalliansen ønsker derfor at et mer hverdagssterkt Norge blir et overordnet samfunnsmål.
Gjør det enklere å være aktiv
Vi vet mye om hvorfor fysisk aktivitet er viktig. Men kunnskap alene er ikke nok.
Pris, tid, transport, tilgjengelighet og hvordan vi organiserer skoler, arbeidsplasser og lokalsamfunn påvirker mulighetene til å være aktive. Derfor mener Aktivitetsalliansen at myndighetene må arbeide mer systematisk med å fjerne hindringer.
Et av forslagene er å vurdere offentlige beslutninger ut fra ett enkelt spørsmål:
Vil dette gjøre det lettere eller vanskeligere for mennesker å være fysisk aktive?
En slik aktivitetsvurdering kan gjøre fysisk aktivitet til en mer naturlig del av beslutninger innen utdanning, arbeidsliv, transport, helse og arealplanlegging.
Fysisk kapasitet er også beredskap
Et hverdagssterkt Norge handler ikke bare om folkehelse. Befolkningens styrke, mobilitet, balanse og utholdenhet har også betydning for evnen til å håndtere belastninger, klare seg selv og hjelpe andre.
Aktivitetsalliansen mener derfor at fysisk funksjon bør anerkjennes som en samfunnsressurs, også i arbeidet med beredskap.
Sju anbefalinger til regjeringen
I innspillet anbefaler Aktivitetsalliansen blant annet at stortingsmeldingen:
- etablerer et mål om et mer hverdagssterkt Norge
- omfatter frivillig, offentlig, privat og egenorganisert aktivitet
- gjør fysisk aktivitet lettere tilgjengelig i skolen, arbeidslivet, lokalmiljøet og helsetjenestene
- legger til rette for varig aktivitetsdeltakelse gjennom hele livet
- forankrer et tydelig ansvar for fysisk aktivitet på tvers av sektorer
- utreder en aktivitetsvurdering av offentlige beslutninger
- anerkjenner fysisk funksjon som en ressurs for helse, deltakelse og samfunnets beredskap.
– Vi trenger ikke bare en bedre idrettspolitikk. Vi trenger en bedre aktivitetspolitikk. Målet må være et mer hverdagssterkt Norge, der flere er sterke nok til å leve det livet de ønsker.
Les mer