Fysisk aktivitet kan forebygge og behandle en rekke sykdommer. Likevel mangler vi systemene som hjelper pasientene å ta kunnskapen i bruk. Under budsjetthøringen i Stortingets helse- og omsorgskomité 21. oktober ba Aktivitetsalliansen om en nasjonal gjennomføringsplan for fysisk aktivitet som medisin – og et tilgjengelig oppfølgingstilbud i hele landet.

Organisasjon nummer 95 – etter middag

– Det er jo et paradoks at dere må sitte stille innendørs hele dagen for å høre på oss som mener vi burde bevege oss mer. Vi i Aktivitetsalliansen er organisasjon nummer 95 på en vanlig onsdag, ETTER middag. Slik åpnet Aktivitetsalliansens leder Anders Hall Grøterud sitt tre minutter lange innlegg til Stortingets helse- og omsorgskomité 21. oktober. – Men hold ut. Her kommer løsningene dere har ventet på. Vi skal snakke om forebygging!

Bak den humoristiske åpningen lå et alvorlig budskap: Vi vet mye om hvordan fysisk aktivitet kan forebygge og behandle sykdom. Men vi mangler systemene som gjør at kunnskapen blir tatt i bruk. En inaktiv person som blir fysisk aktiv, kan leve drøyt åtte år ekstra med god helse. Fysisk aktivitet anbefales i forebygging og behandling av mer enn 33 sykdommer og lidelser. Likevel er det stor avstand mellom det vi vet virker, og det vi faktisk gjør.

Vi vet at trappa er bedre – men tar heisen

– Vi vet hva som er bra for oss i hverdagen, men velger likevel det som er enklest her og nå. Vi vil gjerne ta trappa – og ender opp i heisen. Slik er det på Stortinget også. Grøterud brukte forebyggingsparadokset til å vise hvorfor forebygging er vanskelig å prioritere, selv når vi vet at det virker. Forebygging krever investeringer i dagens budsjetter, mens gevinstene ofte kommer langt frem i tid – og gjerne i andre sektorer. Det er lettere å vise frem sykdommene vi har behandlet, enn sykdommene vi har forhindret. Utfordringen forsterkes av at ansvaret for fysisk aktivitet er fordelt mellom mange departementer og sektorer, uten at noen har eller tar et samlet ansvar.

Samme uke deltok Aktivitetsalliansen også i høringer i arbeids- og sosialkomiteen og justiskomiteen. Der var budskapene at stillesitting er en selvstendig HMS-risiko, og at befolkningens fysiske kapasitet er en viktig ressurs i Norges beredskap. De tre høringene viser at fysisk aktivitet angår langt flere politikkområder enn helse alene.

Stortinget har gjort vedtaket – nå må det gjennomføres

I juni 2023 vedtok Stortinget å be regjeringen legge til rette for økt bruk av grønn resept og utrede nye modeller for oppfølging. Nå er Helsedirektoratet i ferd med å sluttføre en utredning om helhetlige modeller for oppfølging av levevaner i pasientforløp.
– Den må bli starten på gjennomføring, ikke slutten på utredning, understreket Grøterud.
En lege kan anbefale fysisk aktivitet for å forebygge og behandle sykdom. Men hva hjelper anbefalingen hvis pasienten ikke får veiledning, oppfølging eller hjelp til å finne et egnet tilbud?

– En resept er lite verdt uten et sted å bruke den.

Aktivitetsalliansen mener derfor at grønn resept må følges opp med systemer som gjør fysisk aktivitet til en naturlig del av ordinære pasientforløp – ikke et tillegg som avhenger av enkeltpersoners initiativ.

To konkrete krav til statsbudsjettet 2027

Aktivitetsalliansen ba helse- og omsorgskomiteen følge opp Stortingets vedtak med to konkrete tiltak:

1. En nasjonal gjennomføringsplan for fysisk aktivitet som medisin

Helsedirektoratets utredning må følges opp med en konkret, tidfestet gjennomføringsplan i 2027. Planen må blant annet omfatte:

• Kompetanse om fysisk aktivitet i helsepersonellets grunn- og videreutdanning.
• Oppdaterte faglige verktøy, inkludert en digital og løpende oppdatert Aktivitetshåndbok.
• Finansierings- og insentivordninger som gjør det mulig å bruke fysisk aktivitet som en integrert del av behandlingen.
• Henvisningsordninger og samarbeid som kobler pasientene til kvalifiserte aktivitetstilbud og oppfølging over tid.
• Tydelig ansvar for gjennomføring og oppfølging av resultater.

2. Et kvalifisert og tilgjengelig oppfølgingstilbud i hele landet

Alle kommuner må kunne tilby innbyggerne relevant veiledning og oppfølging av fysisk aktivitet. Frisklivssentralene kan spille en nøkkelrolle, men må videreutvikles og sikres forutsigbar finansiering. Kommunene bør også kunne samarbeide med kvalifiserte frivillige og private aktører, slik at eksisterende kapasitet og kompetanse blir tatt i bruk. Tilbudene må være tilgjengelige også for mennesker med svak økonomi, sammensatte helseutfordringer og behov for tilrettelegging.

Tilgangen til fysisk aktivitet som behandling skal ikke avhenge av postnummer eller privatøkonomi.

Fra enkeltprosjekter til en helhetlig helsetjeneste

Aktivitetsalliansen trakk også frem positive initiativer i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Satsingen på intensiv fysisk trening innen psykisk helsevern og rusbehandling og aktivitetstiltakene i Eldreløftet viser at det er mulig å omsette kunnskap til handling. Men tiltakene bør ikke forbli isolerte satsinger for enkelte diagnoser eller pasientgrupper. – Nå må vi fortsette med det – og bygge systemene som gjør det mulig i hele helsetjenesten, sa Grøterud.

Målet er at fysisk aktivitet skal bli en integrert del av forebygging, behandling og rehabilitering, med relevant kompetanse, tilgjengelige tilbud og oppfølging som varer. Aktivitetsalliansen ber ikke om enda et kortvarig prosjekt, men om et system som gjør kunnskap til handling.

Se det muntlige innlegget:

Les hele det skriftlige høringsinnspillet

Les også: Kom på jobb. Sitt stille. Bli syk. og Vi kan lagre vann. Men ikke hverdagsstyrke.