Norge lagrer mat, vann og utstyr for å møte kriser. Men hva med menneskene som skal håndtere dem? I Stortingets justis- og beredskapskomité 21. oktober etterlyste Aktivitetsalliansen en beredskapspolitikk som også tar høyde for befolkningens fysiske kapasitet og psykiske motstandskraft.

– Vi kan lagre vann i kjelleren. Men vi kan ikke lagre fysisk kapasitet og mental motstandskraft. Denne formen for hverdagsstyrke må bygges og vedlikeholdes gjennom livene vi lever.

Det var et av hovedbudskapene fra Aktivitetsalliansens leder Anders Hall Grøterud under komiteens budsjetthøring for 2027.

Beredskap handler også om menneskene

Norske myndigheter anbefaler at vi skal kunne klare oss selv i én uke hvis en alvorlig krise rammer. Vi oppfordres til å ha vann, mat, medisiner og nødvendig utstyr tilgjengelig. Men egenberedskap handler om mer enn det vi har lagret.

Å bære vann, ta seg fram uten transportmidler, evakuere eller hjelpe andre kan kreve både styrke og utholdenhet. Alvorlige hendelser kan også kreve at vi tenker klart og håndterer stress, usikkerhet og psykiske belastninger.

– Vi vet mye om hvordan vi bygger fysisk styrke og utholdenhet. Og stadig mer forskning viser at fysisk aktivitet også kan bygge psykisk motstandskraft – såkalt resiliens. Vi får altså to viktige beredskapsressurser gjennom den samme innsatsen, påpekte Grøterud.

En hverdagssterk befolkning er dermed ikke bare et folkehelsemål. Den er også en ressurs for Norges samlede beredskap.

Forsvaret advarer om svekket fysisk kapasitet

På Aktivitetsalliansens arrangement En hverdagssterk nasjon under Arendalsuka 2026 beskrev orlogskaptein André Ringdal i Sjøforsvaret en bekymringsfull utvikling i den fysiske kapasiteten blant unge som møter til tjeneste. Det handler ikke bare om Forsvarets kampkraft, men også om totalforsvaret og befolkningens evne til å hjelpe seg selv og andre i en krise. Ringdal har etterlyst et tverrpolitisk folkehelseforlik for å møte utfordringen. Også Forsvarets fagmiljøer innen militær psykisk helse har fremhevet betydningen av psykisk motstandskraft. Kommandørkaptein Andreas Nordstrand har blant annet pekt på fysisk form, søvn og andre mestringsressurser som viktige for å håndtere belastninger. Fysisk og psykisk kapasitet er med andre ord to sider av den samme beredskapsutfordringen.

Hvem har ansvaret for helheten?

Befolkningens hverdagsstyrke utvikles gjennom hele livet og påvirkes av hvordan vi organiserer skolen, arbeidslivet, helsetjenestene, transporten og lokalsamfunnene. Men hvem skal sikre at sektorene trekker i samme retning?

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede samordningsansvaret for samfunnssikkerhet og sivil beredskap, med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som samordningsmyndighet på etatsnivå.

Aktivitetsalliansen mener at befolkningens fysiske kapasitet og psykiske motstandskraft må få en tydeligere plass i dette arbeidet.  Det betyr ikke å stille fysiske krav til alle innbyggere. Det betyr å kjenne befolkningens ressurser og behov, styrke mulighetene til å mestre kriser og planlegge for at mennesker som trenger bistand, får hjelp.

To konkrete oppfordringer til Stortinget

Aktivitetsalliansen ba justis- og beredskapskomiteen ta inn to konkrete merknader i budsjettinnstillingen for 2027:

1. Gjør befolkningens kapasitet til en del av beredskapsplanleggingen.

Gi DSB i oppdrag å vurdere hvordan eksisterende kunnskap om befolkningens fysiske kapasitet, funksjonsevne og psykiske motstandskraft kan brukes i nasjonal og kommunal beredskapsplanlegging.

2. Plasser ansvaret for å styrke denne kapasiteten.

Be regjeringen tydeliggjøre hvordan befolkningens fysiske og psykiske motstandskraft ivaretas i beredskapsarbeidet, og hvem som har ansvar for forebyggende innsats på tvers av sektorene.

Forslagene skal gi befolkningens kapasitet en tydeligere plass i beredskapen, ved siden av planer, systemer, materiell og annen infrastruktur.

En hverdagssterk befolkning er god beredskap

Aktivitetsalliansen mener fysisk aktivitet handler om mer enn den enkeltes helse. Det handler også om samfunnets evne til å tåle belastninger, håndtere kriser og hjelpe dem som trenger det. – Norges motstandskraft avgjøres ikke bare av hvor godt vi har forberedt systemene våre, men også av hvor godt vi har rustet menneskene som skal få dem til å fungere, avsluttet Grøterud.

Vi trenger ikke bare fulle beredskapslagre. Vi trenger også en hverdagssterk befolkning.

Se det muntlige innlegget

Les hele det skriftlige høringsinnspillet

Les også: En hverdagssterk nasjon – Aktivitetsalliansens arrangement på Arendalsuka 2026