Norske elever trenger bedre læring, men løsningen er ikke nødvendigvis å sitte enda mer stille. I sitt innspill til statsbudsjettet 2027 ber Aktivitetsalliansen Stortinget satse på en mer aktiv og konsentrert skoledag – der elevene får bruke både hodet og kroppen.
Når elevene lærer, skal de få konsentrere seg. Når de har pause, skal de få bevege seg. Og gjennom skoledagen skal de få mulighet til å bruke både hodet og kroppen. Dette er utgangspunktet for Aktivitetsalliansens skriftlige innspill til Stortingets utdannings- og forskningskomité i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
– Mer læring trenger ikke bety mer stillesitting. Og mer bevegelse trenger ikke bety mindre læring, understreker Aktivitetsalliansens leder Anders Hall Grøterud.
Stortinget bestemte seg allerede i 2017
Den 7. desember 2017 vedtok Stortinget å be regjeringen fremme en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall. Det handlet ikke om å innføre enda en kroppsøvingstime, men om å finne måter å få mer bevegelse inn i skolehverdagen. Ni år senere mener Aktivitetsalliansen at tiden er inne for å omsette ambisjonen i praktisk handling.
– Vi trenger ikke en modell der alle skoler må gjøre det samme. Men vi trenger et tydelig nasjonalt mål, gode praktiske løsninger og systematisk læring fra skolene som lykkes.
Må vi velge mellom PISA og fysisk aktivitet?
De siste PISA-resultatene har skapt debatt om hvordan norsk skole kan styrke elevenes faglige prestasjoner. Det er en viktig diskusjon. Men Aktivitetsalliansen mener den også bør handle om hvordan vi organiserer skoledagen. Barn og unge tilbringer store deler av hverdagen på skolen. Mye av denne tiden er organisert rundt stillesitting, mens fysisk aktivitet i hovedsak forbindes med kroppsøving og friminutt. Forskning dokumenterer positive effekter av fysisk aktivitet på barn og unges helse. Bevegelse kan også støtte konsentrasjon, eksekutive funksjoner, trivsel og forutsetninger for læring, selv om effektene på faglige prestasjoner varierer. Poenget er derfor ikke å gjøre all undervisning fysisk aktiv.
– Vi skal ikke løpe oss gjennom matematikkboka. Elevene trenger ro og konsentrasjon når de skal lære. Men de trenger også bevegelse, lek og aktive pauser. Det ene utelukker ikke det andre, sier Grøterud.
Hva kan vi lære av Estland?
Estland har markert seg med gode resultater i internasjonale skolesammenligninger. Landet har også utviklet satsingen Schools in Motion, der fysisk aktivitet inngår som en naturlig del av skolehverdagen. Det handler blant annet om aktive friminutt, fysisk aktiv læring når det er hensiktsmessig, elevmedvirkning og uteområder som inviterer til lek og bevegelse. Det betyr ikke at Estlands PISA-resultater kan forklares med satsingen på fysisk aktivitet. Men det gir Norge en interessant modell å studere.
Aktivitetsalliansen mener vi bør utvikle og prøve ut en norsk modell for den aktive og konsentrerte skoledagen. En slik modell kan kombinere konsentrert fagarbeid med aktive pauser, undervisning ute, fysisk aktiv læring og friminutt som gir reelle muligheter til bevegelse. Og resultatene må undersøkes systematisk.
– Vi bør måle for å lære, sammenligne for å forstå og bruke kunnskapen til å bli bedre.
Skolen kan utjevne forskjeller
Ikke alle barn har de samme mulighetene til å være fysisk aktive på fritiden.Familieøkonomi, nærmiljø, transport og tilgang til organiserte aktiviteter påvirker hvem som får delta. Skolen er derimot en av få arenaer som når alle barn, uavhengig av foreldrenes ressurser. Når bevegelse blir en naturlig del av skoledagen, får flere barn mulighet til å oppleve mestring, fellesskap og bevegelsesglede. Forutsetningen er at aktivitetene er inkluderende og tilpasset ulike behov. En mer aktiv skolehverdag er dermed både et folkehelsetiltak og en investering i trivsel og læring.
To konkrete forslag til statsbudsjettet 2027
Aktivitetsalliansen peker på to eksisterende budsjettposter som kan brukes til å utvikle en mer aktiv og variert skolehverdag.
1. Utvikle og prøve ut den aktive og konsentrerte skoledagen
Gjennom kapittel 226 post 21, kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, ber Aktivitetsalliansen om at det utvikles, prøves ut og evalueres modeller som gir elevene mer fysisk aktivitet og mindre sammenhengende stillesitting.
Modellene må samtidig legge til rette for konsentrert fagarbeid og gi skolene rom til å finne løsninger som passer lokalt.
Utprøvingen bør evaluere fysisk aktivitet, trivsel og læringsutbytte. Erfaringer fra blant annet Estland bør inngå i kunnskapsgrunnlaget.
2. Bruk utstyr og læringsarenaer til å skape mer bevegelse
Gjennom kapittel 226 post 63 ber Aktivitetsalliansen om at tilskudd til utstyr og læringsarenaer også tydelig skal kunne brukes til fysisk aktivitet, lek, aktiv læring og undervisning ute.
Det bør prioriteres løsninger som er inkluderende, kan brukes av mange elever gjennom hele dagen og gir varig nytte.
Erfaringene må deles, slik at flere skoler kan lære av det som fungerer.
En skole for både hodet og kroppen
Aktivitetsalliansen mener at diskusjonen om skolens faglige resultater og elevenes fysiske aktivitet altfor lett blir to forskjellige debatter.
I virkeligheten handler begge om hvordan vi gir barn og unge best mulige forutsetninger for å lære, trives og utvikle seg.
Vi trenger ikke å velge mellom høye faglige ambisjoner og en mer aktiv skolehverdag.
Skolen skal utvikle både kunnskap og mennesker. Da må elevene få bruke både hodet og kroppen.
Aktivitetsalliansen sendte sitt skriftlige høringsinnspill til Stortingets utdannings- og forskningskomité 26. oktober 2026. Alliansen deltok ikke i komiteens muntlige høring.
Les også: Aktivitetsalliansens innspill til arbeids- og sosialkomiteen, justiskomiteen og helse- og omsorgskomiteen.