Aktivitetsalliansens Anders Hall Grøterud ble i 2016 utfordret av Mette Bugge i Aftenposten til å spå om fysisk aktivitet i fremtiden. I 2022 ble han utfordret igjen av Sprek-redaksjonen i regionsavisene og laget 8 nye spådommer. Disse er hovedtema i NIH-podden for april 2023.

Her er de 8 spådommene:

1. Robottrenere. For noen år siden kom klokkene som varsler når vi sitter for lenge stille. Nå er kunstig intelligens i ferd med å flytte inn i treningsspeilene og appene, og avansert coaching blir tilgjengelig for stadig flere. Programmer vil i fremtiden analysere og lære deg å kjenne og gi kvalifiserte tilbakemeldinger på utført trening og øvelser, på steder og tidspunkter som passer deg.

2. Naturlig sterk. Hverdagsstyrke og god psykisk helse tar over som hovedmotivasjon for å trene og bevege seg, mens sommerkropper og sportsprestasjoner blir en greie for spesielt interesserte. Vi vil ha en sterk og funksjonell kropp som varer lenge, som kan løfte unger og handleposer og ta oss på den turen eller aktiviteten vi vil, uten å få vondt eller bli skadet. Vi får en ny generasjon eldre som er vant til å trene, og som vet at det aldri er for sent å begynne. For mange vil styrketrening bli like vanlig som å pusse tennene.

3. Innsiden ut. Stadig flere vil bli klar over forskning som viser at en aktiv kropp = en sterk hjerne og en robust psyke, med et klart hode og godt humør. Samtidig vil vi få en motreaksjon på at all «aktivitet» flyttes til skjerm. Vi vil ut – for å bevege oss, få dagslys, frisk luft og oppleve natur, lek og mestring. De mentale effektene av å bevege seg blir en sterk motivasjon i seg selv. Kanskje den aller sterkeste.

4. Mer aktive der vi er. Pandemien viste vi kan trene styrke hjemme, spise turmiddag på primusen ute eller gjøre fellestreningen online på sykkel. I fremtiden vil vi finne måter å være aktive på som passer omgivelsene der vi er, eller tiden vi har. For noen er trening inne alene det vi rekker om kvelden, for andre er det idrettslaget, skituren i marka eller fjellturen med familien som gir overskudd. Det blir daglig fysisk aktivitet i skolen, som veksler mellom sittende og aktiv læring på en måte barna og lærerne trives med, mens arbeidsplassen blir en ny arena for bevegelse med en rikholdig meny av «Exercise snacks». Vi blir også mer aktive på farten; vi elsykler på besøk, trener styrke i treningsrommet på hotellet, eller tar en grønn omvei hjemover for å oppleve natur.

5. Kontorintervall. Det blir vanlig med gående møter, «trapp for heis» eller aktiv transport til jobb som gir poeng for å stykke opp stillesittingen. Vi får tilbud om treningsprogram tilpasset belastningen på jobb. På hjemmekontoret blir det naturlig med aktive pauser som styrkeøvelser og gående telefonsamtaler eller avbrekk med stolpejakter, yoga, Swift-sykling og mobilspill der vi må bevege oss. Eller kanskje en skitur etter lunsj, om du kan jobbe på kvelden kveld i stedet?

6. Vanecoacher og aktivitetsleger. Vil bidra til å endre vaner når det gjelder trening, kosthold, søvn, skjermbruk og inntak av alkohol. Hjelper til med adferdsendring i samarbeid med personlige trenere. Mer enn ni av ti pasienter ville valgt mer trening fremfor medikamenter, hvis de kunne velge, ifølge Legeforeningens Tidsskrift, men dagens system premierer leger som skriver ut piller istedenfor å veilede om fysisk aktivitet. Det vil endre seg.

7. Folkehelseprioritering. I valget mellom to ellers like alternativer velger politikerne den løsningen som øker sjansen for mer naturlig bevegelse og fysisk aktivitet, eller et sunnere kosthold. Dermed oppføres bygget som gjør det lett å være i bevegelse mellom etasjene, rammeplanen som gir mer naturlig fysisk aktivitet i skolen og menyen som gjør det lett å velge sunn mat. Nylig vedtok Oslo kommune at vegetarmat blir standard på kommunens arrangementer. Vi vil komme til å se lignende vedtak knyttet til fysisk aktivitet.

8. Individuell tilpasning. Myndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet vil å bli mer individuell, tilpasset hver enkelt sitt utgangspunkt. En erfaren baker med vonde albuer og høy aktivitet på jobb trenger forebyggende styrke og kondisjon et par ganger i uka for god helse, mens en «kontorrotte» som trener til Sentrumsløpet har behov for funksjonell styrketrening og mindre stillesitting i hverdagen. «Smart mosjon» blir et nytt begrep, mens idrettsutøvere som Birgit Skarstein blir nye rollemodeller i å vise hva som er mulig. Det er ofte mer enn vi tror.