En varm velkomst til Aktivitet som medisin i Tromsø

Torsdag 3. mars avsluttet Aktivitetsalliansen sin Norgesturné i Tromsø. Foran et sprengfullt auditorium ble «Aktivitet som medisin» debattert med høy temperatur og stort engasjement, både fra panelet og fra studentene.

Aktivitet på dagsorden
I 2016 setter Aktivitetsalliansen «Aktivitet som medisin» i fokus, der målet er å skape mer bevissthet om hvordan fysisk aktivitet kan brukes mer i forebygging og behandling. Dette blir belyst gjennom paneldebatter i de fire byene som tilbyr legeutdannelse i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø), og siste by ut var Tromsø. Målgruppen er primært morgendagens leger som snart skal ut og praktisere det de har lært gjennom mange års utdannelse og annet helsepersonell. Medarrangør i Tromsø var Norsk medisinstudentforening Tromsø.

Ikke så ille som man skal ha det til
Også i Tromsø var det et sammensatt panel, med studentene Amund Henden Hjerpbakk og Tor Ola Solberg, kardiolog Henrik Schirmer, lege for A-landslaget i fotball Jorid Degerstrøm samt de faste deltakerne Mona Kjeldsberg fra Exercise is medicine og treningsekspert Yngvar Andersen.

Etter innledningen var det Schirmer som startet debatten ved å peke på statistikk som viser nedgang i antall pasienter som blir diagnostisert med hjerte- og karsykdommer, og at nordmenn på landsbasis hadde jevnt over god helse. Han var opptatt av å se lyst på fremtiden, og at man har tid til å skape de endringene som trengs for å bedre den norske folkehelsen.

– Kreft tar de unge, mens hjerte- og karsykdommer tar de eldre. Her er det et enorm potensial, for vi har tid til å skape endring.
(Henrik Schirmer)

Henrik Schirmer under debatten

Fastlegene er i en unik posisjon
Mona Kjeldsberg fra Exercise is Medicine påpekte at fastlegene er i en helt annen situasjon enn spesialistene på sykehuset, ofte preget av kort tid med hver pasient. Hun presiserte at Schirmer behandlet en begrenset gruppe som allerede har blitt syke, mens fastlegene har mulighet til å forebygge denne sykdommen om man lykkes i å få pasienten i gang med fysisk aktivitet.  – Målet må være å henvise enda færre til Henrik, slik at han ikke trenger å behandle pasienter som ikke har behov for å være der, forklarte Kjeldsberg.

Livsstilsendringer er vanskelig, og de tar tid
Landslagslege Jorid Degerstrøm var opptatt av å belyse hvor vanskelig det er å skape en omfattende endring i pasientenes hverdag: – Jeg jobber mye med idrettsutøvere, og det krever mye oppfølging og motivasjon. Ønsker man en varig endring, må man følge menneskene tett. Det er svært vanskelig om man treffer pasientene sine tre ganger i året, forklarte hun. Degerstrøm etterspurte i tillegg bedre samarbeid gjennom tverrfaglighet, noe som også var en sentral del av debatten i Oslo.

Panelet under debatten. (Foto: Aktivitetsalliansen)

Et enkelt valg, men en tøff realitet
Et av innleggene som gjorde sterkest inntrykk, kom fra en som hadde fått kjenne på disse utfordringene i sin egen hverdag: Ann Marit Berntsen slet med høyt blodtrykk og dårlig helse grunnet inaktivitet og mye stillesitting i sofaen. Legen hennes påpekte imidlertid den høye vekten og de dårlige prognosene hennes, og henviste henne til Universitetetsyskehuset Nord-Norges klinikk for sykelig overvekt. Gjennom Stamina Helse og Trening i Tromsø har Berntsen fått den oppfølgingen hun trengte for å komme i gang med livsstilsendringen. Gjennom systematisk trening og livsstilsendring har vekten blitt markant redusert, og hun har i tillegg sluttet på blodstrykksmedisin:
– Legen reddet livet mitt, sa hun tydelig beveget til salen sammen med sin kontaktperson, Hilde Anita Sandvoll, fra Stamina.

Ann Marit Bertsen og Hilde Anita Sandvoll. (Foto: Aktivitetsalliansen)

Vi takker for en fantastisk turné med Aktivitet som medisin
Aktivitetsalliansen og Aktivitet som medisin vil takke alle samarbeidspartnere og de som har møtt opp på debattene. Vi er glade for alt engasjement rundt tematikken, og gleder oss til å jobbe mer med å øke bevisstheten om Aktivitet som medisin blant dagens og morgendagens leger, pasientene og helsepolitikere . I mellomtiden anbefaler vi alle å følge saken på www.aktivitetsommedisin.no, og på vår Facebook-side for nyheter og mer informasjon.

Velkommen til temasiden «Aktivitet som medisin»

Velkommen til vår nye side «Aktivitet som medisin», som er en temaside under Aktivitetsalliansen. Her skal vi se nærmere på hvordan leger kan bruke fysisk aktivitet som forebyggende tiltak for å bedre folks allmennhelse, som er et ledd mot å skape en bedre folkehelse for fremtiden.Vi vil fortløpende legge ut artikler og saker på denne siden slik at du som leser kan holde deg oppdatert på denne tematikken.

Hvorfor gjør vi dette?
Aktivitetsalliansen har siden 2012 jobbet for å legge til rette og fjerne hindringer for fysisk aktivitet. Vi ønsker å være en katalysator for nye ideer, løsninger og tanker for å få ting til å skje. I 2016 er vårt fokus Aktivitet som medisin, der målet er å få flere leger til å bruke fysisk aktivitet i forebygging og behandling overfor pasientene sine, samtidig som vi ønsker å gjøre pasientene mer bevisst på å etterspørre aktivitet som virkemiddel.

Kostnaden på å jobbe forebyggende sammenlignet med å hjelpe mennesker etter at de har blitt syke er utrolig høye, så dette har en stor sosialøkonomisk verdi også. Vi ønsker å motivere alle til å komme seg ut og skape sin egen fysisk aktive hverdag, men vi har også stor tro på at leger også kan bidra med den rent medisinske kunnskapen rundt aktivitet som medisin. Det finnes mye forskning på området som viser den store forebyggende effekten av å gjennomføre slike forebygggende tiltak.
Lars Erik Mørk, talsperson for Aktivitetsalliansen.

Fysisk aktivitet på blå resept
Helt konkret gir alliansen bort Aktivitetshåndboken til alle allmennleger som ikke har fått denne (ble sendt ut i 2009) og til alle sisteårs medisinstudenter. Dette gjøres fordi flere leger som allerede har boken forteller at de ikke helt vet hvordan de skal bruke den har vi laget et hefte, som blir lagt ved utsendelsen. Heftet sendes også ut til dem som allerede har fått boken og til alle medisinstudenter som kommer på våre eventer nå i vinter, som vi arrangerer sammen med studentorganisasjonene. Målet er at flest mulig får «fysisk aktivitet på blå resept», noe som vil bidra til en bedre nasjonal folkehelse.

Vil du vite mer om Aktivitetshåndboken, har vi laget en veiledningshefte som kan lastes ned her: «Aktivitetsboken for dummies»

Aktivitet som medisin tok Bergen med storm!

(f.v Yngvar Andersen, Linda Hetlevik fra Grete Roede, lege Thomas Mildestvedt, medisinstudent Peter Quarcoo, Nesjla Syrous fra Norsk Medisinstudentforening Bergen, medisinstudent Benedicte Solli, Anders Hall Grøterud fra Aktivitetsalliansen og Mona Kjeldsberg fra Exercise is medicin.(Foto: Timo Kaehl)

Etter et meget vellykket arrangement i Trondheim, sto Bergen for tur onsdag 21. januar. Her ble vi møtt av mange dyktige og engasjerte studenter, som fikk bryne både holdninger og refleksjoner på Aktivitetsalliansens debattpanel.

Aktivitet på dagsorden
I 2016 setter Aktivitetsalliansen «Aktivitet som medisin» i fokus, der målet er å skape mer bevissthet om hvordan fysisk aktivitet kan brukes mer i forebygning og behandling. Dette blir belyst gjennom paneldebatter i de fire byene som tilbyr legeutdannelse i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø), og først ut var Trondheim. Målgruppen er primært morgendagens leger som snart skal ut og praktisere det de har lært gjennom mange års utdannelse og annet helsepersonell. Medarrangør i Bergen var Norsk Medisinstudentforening Bergen.

En konstruktiv og engasjerende debatt
På plass i panelet i Bergen var PULS-Yngvar Andersen og Mona Kjeldsberg, som også deltok i Trondheim, samt Linda Hetlevik fra Grete Roede, fastlege Thomas Mildestvedt og legestudentene Benedicte Solli og Peter Quarcoo. De to sistnevnte jobber ved sidene av studiene som personlige trener, og var svært engasjerte i hvordan fremtidens fastleger kunne bruke nettopp fysisk aktivitet til både forebygging og behandling. Quarcoo var svært fornøyd med debatten, og påpekte blant annet:

– Jeg har fått tilbakemelding fra de i salen at de synes dette var bra, og at de lærte ting de kanskje ikke visste, som kan bidra til at de igjen kan hjelpe folk med å få til en livsstilsendring.
(Peter Quarcoo)

(Foto: Timo Kaehl)

Utrolig spennende
En annen som var imponert over arrangementet, var førsteårsstudent i medisin, Siv Midttun fra Bergen. Hun synes det var viktig at også de som går førsteåret på studiene blir introdusert for dette veldig tidlig i utdannelsen, og håper at et fokus på aktivitet som medisin kan bidra til å utdanne bedre leger. Også studentleder i Norsk Medisinstudentforening Bergen, Nesjla Syrous, påpekte viktigheten av arrangementet. – Som det ble nevnt i panelet, er det mye vi medisinstudenter ikke kommer innpå i studiet. Dette med fysisk aktivitet blir bare viktigere og viktigere hver dag, så hvorfor ikke starte nå?, forklarte hun.

– I pausen kjørte Puls-Yngvar en liten treningsøkt for studentene, slik at de fikk føle litt på hva som skjer når man omsetter teori til praksis. (Foto: Timo Kaehl)

Kosthold og Aktivitet er nøkkelen til suksess
I bergen fikk arrangementet drahjelp av Grete Roede, som er en av samarbeidspartnere i Aktivitetalliansen. Linda Hetlevik forklarte hvordan kostholdet og matinntaket var en viktig del for å kunne lykkes, fordi mange av de som oppsøker legen sin og som sliter med fedme trenger å gå ned noen kilo før de kan belaste kroppen sin med trening. – For mange er det nettopp det å gå ned 10-15 kilo for å unngå belastningsskader på knær og ankler som kan være riktig vei å starte, for så å komme i gang med aktivitetene for å skape den varige effekten, fortalte hun under debatten.

Neste by ut er Oslo
Aktivitetsalliansen og Aktivitet som medisin er nå halvveis i sin Norges-turné, og neste by ut er Oslo 15. september. Møt opp på Rikshospitalet 17.15 om du ønsker å være med. Påmelding skjer vi Facebook her.

Engasjert paneldebatt i Trondheim

Mandag 11. januar var vi på NTNU i Trondheim for å gjennomføre den første av fire paneldebatter under overskriften «Hva vet vi om fysisk aktivitet i forebygging og behandling?» 200 medisinstudenter møtte opp, og det var stort engasjement i salen både fra panelet og studentene.

Aktivitet på dagsorden
I 2016 setter Aktivitetsalliansen «Aktivitet som medisin» i fokus, der målet er å skape mer bevissthet om hvordan fysisk aktivitet kan brukes mer i forebygning og behandling. Dette blir belyst gjennom paneldebatter i de fire byene som tilbyr legeutdannelse i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø), og først ut var Trondheim. Målgruppen er primært morgendagens leger som snart skal ut og praktisere det de har lært gjennom mange års utdannelse og annet helseperosnell. Medarrangør var studentforeningene Placebo og NMF Trondheim.

Engasjert panel
Debatten samlet et sterkt panel fastlege Mona Kjeldsberg fra Exercise is Medicine, den lokale aktivitetslegen Njål Flem Mæland, forsker Trine Karlsen fra CERG, aktivitetsekspert Yngvar Andersen, kjent fra NRK-programmet Puls og sisteårsstudent Maartje Romijn. Blant temaene som ble diskutert var hvordan fysisk aktivitet virker som medisin, hvordan man finner balansen mellom trening og hverdagsaktivitet samt råd til fremtidens aktivitetsleger – og hva pasienter må gjøre.

Den beste medisin
Mona Kjeldsberg (over) åpnet friskt med 10 minutter om hva vi i dag vet om fysisk aktivitet og effekter på helsa vår. Konklusjonen var sterk og klar:

– Hvis vi hadde en pille som var like effektiv som de beviste helseeffektene av fysisk aktivitet, så ville legene foreskrive dette til alle pasientene sine, og helsevesenet ville forsikre seg om at alle pasienter hadde tilgang til denne mirakelmedisinen.
(Mona Kjeldsberg)

Hun poengerte hvilken unik mulighet nettopp fastlegene har til å påvirke pasientene:

– 80 prosent ser fastlegen sin i løpet av ett år. Det er en unik mulighet for oss leger til å følge opp fysisk aktivitet med pasientene våre, spilte hun inn under debatten.

– Legene må bli mer konkrete
– Leger blir lyttet til, og pasientene gjør ofte som de sier. Dette må utnyttes bedre enn i dag. Hvordan? Legene må bli mer konkrete på hva de anbefaler pasientene sine, forklarte Yngvar Andersen (bildet) under debatten. Andersen er sterk tilhenger av at all aktivitet hjelper, selv om det bare er snakk om små korte økter på to minutter. – Trening må heller ikke være morsom eller gøy, den kan også være kjedelig. Husk at det er aktiviteten i seg selv som er målet, fortalte han videre.

Andersen trakk også frem hvordan bare ørlite grann mer aktivitet hver dag kan mane frem overskudd til andre gjøremål som bedrer livskvaliteten. – Ei dame som gjorde 2-3 minutter ekstra trening om dagen merket etter hvert at det gav henne overskudd. Det fikk hennes til å finne frem strikketøyet igjen, en hobby hun ikke hadde hatt ork til å drive med på årevis, sa Andersen.

Shot with DxO ONE– Her er et opplegg som du skal gjøre. Det er det pasientene vil høre av legen sin, sa Yngvar Andersen (t.h). Øvrig panel fra venstre: Njål Mæland, Mona Kjeldsberg, Maartje Romijn og Trine Karlsen. (Foto: Lars Erik Mørk)


Fra postkassa til fjellet
Trine Karlsen fra CERG kunne fortelle om hvordan trening hadde hjulpet et eldre pasient til å forlenge sine daglige turer fra å sjekke postkassen en gang om dagen til å gjennomføre skikkelig fjellturer på flere timer. Det viser hvor langt ned det går an å komme om man tillater seg å være inaktiv, men også hvor langt opp man kan komme med aktivitet og mosjon, sa Karlsen.

Spør om fysisk aktivitet
Konsultasjonen, møtet mellom lege og pasient ble viet ekstra mye tid, og fastlege Njål Mæland demonstrerte motiverende intervju for salen. – Kunsten er å finne noe pasienten er opptatt av. Hvis hun liker å være ute er det ikke sikkert at løping er aktuelt, men kanskje hun liker å gå tur? Det må vi som leger finne ut, sa Mæland.
En håndsopprekning i salen viste at mange av studentene ute i praksis spurte pasientene om fysisk aktivitet. Men bare to av studentene hadde dette som fast praksis.
– Aktivitet og inaktivitet bør være like naturlig å kartlegge som for eksempel røyking, sa Mona Kjeldsberg, og la til: – Det viktigste er å spørre. Det setter ofte i gang en prosess hos pasienten, sa hun.

Psykisk løft
Legestudent Maartje Romijn var opptatt av den sterke psykiske effekten av fysisk aktivitet:
– Kropp og psyke er ikke to deler som er satt sammen, de er én helhet – og fysisk aktivitet bidrar også til psykisk helse. Vi har veldig lenge hatt et kunstig skille mellom dem i vår medisinske tradisjon, men det er heldigvis i ferd med å løses opp nå. Psykisk velvære gjør ikke bare at vi takler sykdom bedre og at vi oftere klarer å beholde en god livskvalitet under et sykdomsforløp, det gjør også at kroppen heles bedre, sa Romijn.

Hallvard Pedersen i linjeforeningen Placebo var godt fornøyd med arrangementet: – Det var gode og faglige diskusjoner, og et bredt mangfold i panelet. For oss studenter ga det inspirasjon til hvordan vi som morgendagens leger kan tenke for å gi folkehelsen et løft, sa Pedersen.

Bergen neste by ut
Torsdag 21. januar er det Universitetet i Bergen som får besøk av debattdeltakerne. Der vil blant annet Grete Roede være med for å prate mer om hvorfor kosthold er en viktig del av oppskriften til en aktivitetsskapende hverdagen, og hvorfor det å andre vaner er vanskelig for mange og ofte tar lang tid.

Shot with DxO ONE

– Over 200 studenter møtte opp til debatt om Aktivitet som medisin i Trondheim 11. januar. (Foto: Lars Erik Mørk)

Leif (45) løp seg frisk

Foto: Sportsmanden

For noen år siden trosset Leif Abrahamsens legens råd om medisinering mot høyt blodtrykk og begynte med løping. Det endret livet hans.

Droppet medisinene – ble frisk
Da Leif Abrahamsen (45) dro til legen med høyt blodtrykk og overvekt på 20 kilo, fikk han foreslått en blanding av røykekutt, mindre salt og medisinering for å bli kvitt helseproblemene. Han ble satt på blodfortynnende og blodtrykksreduserende medisiner, samtidig som han stumpet røyken. I tillegg valgte han å begynne å trene, noe som ikke ble tatt opp under legetimen.

-Fastlegen nevnte røykeslutt, mindre salt og medisinering som kur. Fysisk aktivitet ble ikke tatt opp, sier han.

Etter en tid ble blodtrykket noe bedre, men 45-åringen ønsket ikke å fortsette med medisiner. Fastlegen var skeptisk. Etter et halvt år etter medisiner, men med systematisk trening, ble imidlertid blodtrykket til Abrahamsen normalisert igjen.

(Kilde: Dagens medisin, VG, Sportsmanden)

Hva er en aktivitetslege?

Hva er egentlig en «aktivitetslege», og hvordan blir man en?

– En aktivitetslege er en lege som kjenner potensialet til fysisk aktivitet som medisin, og som benytter seg av dette til beste for sine pasienter i behandling, forebygging og veiledning, forklarer Mona Kjeldsberg, fastlege i Gjerdrum.

Hun mener det er seks kjennetegn på de virkelig gode «aktivitetslegene»:

1: Har grunnleggende kunnskaper om generelle effekter av fysisk aktivitet, spesielt i forbindelse med forebygging og behandling av sykdommer.

2: Spør alle pasienter om de er fysisk aktive, uansett kontaktårsak. Det bør være like naturlig å spørre om aktivitet som det er å spørre om man røyker.

3: Ønsker å kartlegge pasientens aktivitetsnivå og gi konkrete råd/veiledning for videre fysisk aktivitet.

4: Er kjent med aktivitetstilbudet som finnes i lokalmiljøet og mulighetene for naturlig hverdagsaktivitet.

5: Er gjerne en god rollemodell selv (f.eks. ta trappa i stedet for heisen, sykle til jobben, gå turer, evt delta i organisert fysisk aktivitet), samt stimulere/legge til rette for til fysisk aktivitet på arbeidsplassen og i hverdagen.

6: Er bevisst på sin rolle og påvirkning overfor pasientene. Selv om mange respekterer den flinke, aktive legen sin, kan det også være en avstand der («hun vet ikke hvordan det er å være meg»).

Legen som tar med seg pasientene ut på treningstur

Foto: NRK Vestfold

Hva kan man gjøre om man føler at trening bare blir prat? Aktivitetslege Ole Petter Hjelle (45) tar med seg pasientene sine på treningstur

Gjør pasientene friskere uten bruk av medisin
– Jeg ble lei av bare å snakke om det. Derfor startet vi en treningsgruppe for å motivere pasientene til å være mer
fysisk aktive, sier Hjelle, som er fastlege i Åsgårdstrand. Gruppen teller rundt 15 pasienter, og etter 2,5
år ser legen resultater.

– Vi har klart å fjerne eller redusere medisinbruken til rundt halvparten av pasientene. De har fått senket blodtrykket
og redusert risikoen for sykdom, sier Hjelle.

Pasientene har sluttet med blant annet blodtrykkssenkende medisiner, kolesterolsenkende medisiner, diabetes medisiner,
smertestillende, sovemedisiner og antidepressiva som følge av treningen.
(Kilde: NRK Vestfold)

Slik bruker du Aktivitetshåndboka

I denne artikkelen viser vi til hvordan man går frem for å bruke Aktivitetshåndboka

1: Første gang man blar i boka:
Gjør deg kjent med bokas oppbygning og ta en kikk på innholdsfortegnelsen.
Les bakgrunn og forord, det første kapitlet og kanskje ett av terapikapitlene du er
interessert i. Det gir en god innføring i hvordan boka er lagt opp.

2: Hvilke deler bør man lese?
Aktivitetshåndboken består av en generell innføringsdel (del 1) på 14 kapitler og
en terapidel (del 2) med 33 kapitler for ulike sykdommer/lidelser (ett kapittel for
hver).
Dersom du ikke er vant til å bruke fysisk aktivitet (FA) i pasientarbeidet bør du
først sette seg inn i del 1. Dersom du allerede bruker FA overfor pasienter i det
daglige; gå rett til de aktuelle kapitlene i del 2, eller fyll på med mer detaljkunnskap
fra del 1etter behov.

3: Hvilke kapitler bør man lese først
Start med kapitlene 1,2 og 6, som gir god oversikt over effekter, anbefalinger og
hva som skal til for å bli fysisk aktiv. Supplér deretter med kapittel 7 og 8, som
handler om hvordan man kan motivere og følge opp. Deretter kan du lese de
terapikapitlene som interesserer deg, f eks kapittel 25 om Hypertensjon.

4: Hvordan bør man lese et kapittel?
De fleste kapitlene starter med et sammendrag, les dette først.
Terapikapitlene er delt inn i definisjon av sykdom med symptomer, årsaker og risikofaktorer,
patofysiologi og farmakologiske behandlingsmuligheter.
I siste del av hvert kapittel er det et avsnitt som heter «Effekter av fysisk aktivitet» og
«Anbefalinger
». Disse bør du lese. Det er nemlig her du finner de konkrete rådene i
forhold
aktivitet som medisin for den enkelte sykdommen/lidelsen.

5: Hvordan bruke boken under konsultasjon, når man ofte har dårlig tid?
Ved dårlig tid vil jeg anbefale at man slår direkte opp det aktuelle terapikapittelet,
konsentrer
seg om sammendraget og så går rett til den gule tabellen som gir en oversikt
over anbefalt aktivitet eller trening for den aktuelle sykdommen. Tabellen
finner man
gjerne på begynnelsen eller i slutten av kapittelet.

Kan lastes ned på nett
Aktivitetshåndboken kan du laste ned gratis her, eller du kan kjøpe den på fagbokforlaget.no.

Folk hører på legen sin

WHO har beregnet at 3,2 millioner dødsfall årlig på verdensbasis skyldes fysisk inaktivitet. Samtidig vet vi at folk som er aktive lever lenger og får flere friske år. Hvorfor er det da ikke flere som gjør det?

For enkelt å ta usunne valg
Et av svarene er at det har blitt for enkelt å gjøre usunne valg, som å ta rulletrappen opp til treningssenteret. I dag er fysisk aktivitet noe man må bestemme seg for å ha i livet sitt.

Ikke alle klarer det. De trenger hjelp.

6 av 10 hører på legen sin
På spørsmål om hvem man vil lytte til mest dersom det var nødvendig for deg å legge om livsstilen, svarte 60 prosent i 2014 at egen lege var viktigst. Kun seks prosent svarte “kampanjer fra helsemyndighetene”.
Dessuten ser 82 prosent av befolkningen fastlegen sin i løpet av et år. Det gir unike muligheter til å påvirke positivt.

Number needed to treat
Legens råd er faktisk særlig effektive når det gjelder fysisk aktivitet. For å få én inaktiv person til å oppfylle myndighetenes anbefalte nivå av fysisk aktivitet i løpet av ett år, må fastlegene treningsveilede tolv pasienter. Det gir et såkalt Number Needed to Treat (NNT) på 12. Til sammenligning er tallet for røykeslutt er på 50–120.

(Kilde: Dagens medisin, Legeforeningen, The Society of Behavioural medicine)

To måneder siden nyttår – trener du fortsatt?

Det er 2 måneder siden nyttår. Kanskje var du en av de mange som startet året med et mål om mer trening. Vi ser det hvert år. Mange starter, men ikke alle klarer å fortsette. Hvordan er det med deg? Trener du fortsatt? Eller har du mistet nyttårsmotivasjonen og sluttet?

Vi har laget fire typiske situasjoner. FInn ut hvilken du er i, og bruk tipsene som passer for deg!

Kategoriene er løselig basert på den transteoretiske endringsmodellen (også kalt stadiemodellen) som plasserer folk i ulike stadier når de skal gjennomføre en endring, som å begynne å trene.

1. Ingen ny start, bare en fortsettelse!

hektaDu trener allerede regelmessig, og du har gjort det i lang tid. Et nytt år innebar kun at du skulle fortsette med din vanlige trening. Kanskje satte du deg noen nye mål eller bestemte deg for å prøve litt andre måter å trene på. Er du i denne gruppen? GRATULERER!

Vi ser mange av disse på treningssentrene. De kommer 2 ganger eller mer hver uke. Stort sett hele året.
De trener gjerne variert; både på gruppetimer og på egenhånd. Noen gjør bare det ene, andre gjør bare det andre.
De som trener på egenhånd kan en del om trening eller de bruker Personlig Trener i perioder for å få inspirasjon, fornyelse og kunnskap. De som går på grupper er en del av en mer eller mindre fast gruppe, og treningen har også en sosial dimensjon. De liker å bli motivert og veiledet av våre dyktige instruktører.
De faste trenerne bruker gjerne store deler av det varierte tilbudet man finner på treningssentrene; de deltar på foredrag og treningsutfordringer, går til behandling ved behov og noen jobber til og med i en bedrift som bruker senterets bedriftshelsetjeneste.

De har trent såpass lenge at de kjenner andre på senteret, som ofte er et sted de får dekket både et sosialt behov og et treningsbehov.

Når de i korte perioder ikke trener på et senter ser vi på Facebook at de gjerne trener et annet sted. De går på ski eller er på sykkelturer. De har integrert trening og fysisk aktivitet som en del av livet. De trener hver uke, året rundt.

Les om et eksempel på et av disse medlemmene i bloggen til personlig trener Andreas Lycke

2. Kom godt i gang, og holder fortsatt på!

godtigangDu startet året topp motivert og klar for å begynne å trene! Du har funnet en måte å trene på som passer for deg; enten det er med et eget program, på gruppetimer eller en kombinasjon. Du trener gjerne 3 ganger i uka, eller ihvertfall 2. Du har fått trent hver uke siden nyttår. Bra jobba!

Du har nå trent mange nok ganger til at du har begynt å merke fremgangen. Du føler deg bedre. Du klarer mer. Du merker at treningen fungerer. Formen er litt bedre, overskuddet litt større og buksa kanskje litt løsere. Du har kommet deg over «startkneika» og er godt på vei til å bli en «trenende person».

Om du ikke hadde trent på lenge, eller kanskje aldri før på treningssenter, så er du antakelig en av dem som investerte litt ekstra i oppstarten. Du har hatt noen timer med en av de personlige trenerne, som har hjulpet deg med mål og plan, gitt deg grundig innføring i treningsøvelser og gitt deg den lille ekstra forpliktelsen som gjør at du har kommet inn i en god treningsrytme. Eller du bestemte deg for å gå fast på noen av våre gruppetimer, og har nå blitt en del av en mer eller mindre fast gjeng som treffes hver uke.

Du vet forhåpentligvis at selv om du har fått en god start, så gjelder det nå å holde koken. Se tipsene lenger ned!

3. Kom godt i gang, men så har det blitt mindre….

ut av detDu startet året med friskt mot, og trente bra i 3-6 uker. Så har det blitt mindre. Nå har du ikke trent på noen uker, eller du trener litt for sjelden og uregelmessig. Du kom aldri helt over «startkneika».

Du fikk ikke trent mange nok ganger til å merke fremgangen. Du har ikke etablerte solide treningstutiner.
Du står nå i overhengende fare for å bli en av de som enten slutter å trene eller som trener for lite til å få noe skikkelig utbytte. Det blir 1 gang i uka, 1 gang annenhver uke eller en sjelden gang 2 ganger i uka. Bedre enn ingenting, men litt for lite til å få noen utvikling. Du får fort en følelse av at du starter litt på nytt hver uke.

Du har kanskje blitt en av de som ikke tar tilstrekkelig på alvor hvilken utfordring det er å komme i gang med regelmessig trening. De har ikke reflektert grundig nok rundt hvorfor de egentlig skal trene. De har heller ikke laget en god nok plan for hvordan de skal få til å trene 2-3 ganger i uken. De har ikke ryddet tid i timeboka eller tatt inn over seg hva annet de må gjøre mindre av for å få tid til treningen. De lar seg vippe av pinnen hvis de får litt «startvondt» et sted eller hvis de ikke synes treningen er morsom nok de første gangene. De detter fort ut av treningen hvis det skjer mye annet en uke eller to.

4. Kom aldri helt i gang…

aldriigangDu startet året med en intensjon om å trene mer, men kom aldri i gang. Du var kanskje på trening 2-3 ganger, men siden ble det ikke noe mer. Du fikk aldri prøvd nok til å merke noe positivt med treningen. Kanskje fikk du bare med deg de første 2-3 famlende treningsøktene der kroppen naturlig nok protesterte litt.

Du ville kanskje prøve helt på egenhånd, eller fikk av praktiske årsaker ikke gjennomført oppstartstimer med en av våre trenere. Dermed fikk du heller ingen hjelp som kanskje kunne gitt deg en bedre start.

Fascinerende nok er det på norske treningssentre hvert år en del mennesker som tegner et medlemskap, men ikke besøker senteret en eneste gang. De får ikke en gang gitt det et forsøk.

For deg som er godt i gang: Oppretthold motivasjonen!

En god start er svært viktig for å lykkes med treningen! Når du merker alt det positive treningen gir deg, får du motivasjon til videre innsats. Når du ser at du får til å trene regelmessig, er du i ferd med å skape gode treningsvaner.

En god start betyr likevel ikke at du er i mål eller at det nå vil gå helt av seg selv.

  • Sørg for litt variasjon for at du ikke skal gå lei. Tren gjerne på samme måte en stund, men unngå å gjøre akkurat det samme i månedsvis. Varier mellom egentrening og gruppetrening, eller sørg for å endre treningsprogrammet med jevne mellomrom. Kombiner gjerne Gnisttrening med annen trening og aktivitet.
  • Sikre at du har progresjon for å unngå at du blir stående på stedet hvil. Gi deg selv jevnlig nye utfordringer, så vil fremgangen fortsette i månedsvis fremover. Det programmet du gjorde de første 2 ukene er ikke det samme som du skal gjøre etter 2 måneder.
  • Vår forberedt på hindringer på din vei. Hvis du ikke har møtt på noen allerede, så kommer de etterhvert. Bestem deg for at du skal fortsette å trene selv om du får vondt et sted og for at du skal raskt i gang igjen etter et sykdomsopphold. Ha en plan for hvordan du skal få trent i neste ferie, eller ha et nødprogram du kan gjøre når det kommer en ekstra travel periode. Vær litt realistisk pessimist og tenk gjennom hva som kan komme til å få deg ut av treningen. Når du er forberedt vil du takle det bedre.

En personlig trener kan hjelpe deg med både variasjon, progresjon og gode strategier for kontinuitet i treningen. Å lykkes med treningen er en prosess, og det er nyttig med en profesjonell sparringspartner! . Les mer om hva en god personlig trener gjør her (ekstern lenke)

Unntaket er naturligvis om du allerede kan masse om trening og vet, av erfaring, at du klarer å trene riktig og regelmessig året rundt.

For deg som skal i gang på ny: Gjør det nå, men på riktig måte!

Om du ikke er skikkelig i gang eller har kommet litt ut av det, så er nå en flott tid å starte igjen. Lær av hva som ikke fungerte forrige gang, så du kan bruke bedre strategier for å få det til denne gangen.

Finn ut hvorfor du egentlig skal trene, og hvorfor det er viktig for deg. Sørg for at du finner en måte å trene på som passer for deg, enten det er å prøve noen av våre gruppetimer eller å få hjelp til et godt treningsprogram. Det er avgjørende å få til riktig og regelmessig trening i 6-12 uker fremover, så du kommer «over kneika». Da merker du fremgangen og har begynt å finne gode praktiske løsninger for å få trent hver uke.

Litt ekstra forpliktelse er for mange nyttig og nødvendig i starten. Ha noen faste avtaler med en av våre personlige trenere, så lærer du å trene på en riktig måte for deg, og du kommer deg gjennom de første ukene på en god måte. Klarer du for eksempel å trene 2 eller 3 ganger i uka i 6 uker, så er du godt på vei!

Uansett om du har trent lenge, akkurat har startet eller skal i gang på ny, så ønsker jeg deg lykke til. Skriv gjerne en kommentar om du lurer på noe, eller kontakt oss direkte 🙂

Teksten over er basert på denne artikkelen av Andreas Lycke ved Gnist treningssenter.

 

Andreas Lycke

 

 

 

 

 

Andreas Lycke er fysioterapeut, ernæringskonsulent og personlig trener

 

Aktivitetsalliansen legger hver uke ut et bidrag fra en av våre samarbeidspartnere. Denne uken er det Virke Trening som bidrar gjennom Gnist Treningssenter. Følg oss også på www.facebook.com/heiadeg