Om Aktivitetsalliansen

Aktivitetsalliansen er et samarbeid mellom sju kjente aktører innen fysisk aktivitet, sunnhet og forebyggende helse, som ønsker å inspirere folk til å bevege seg.

Vårt mål er å fjerne hindringer og legge bedre til rette for mer fysisk aktivitet.

Alliansen består av Gjensidigestiftelsen, Den Norske Turistforening, VIRKE trening, Skiforeningen, Syklistenes Landsforening, Sportsbransjen og Grete Roede. Til sammen representerer vi over 1,1 millioner medlemskap.

Aktivitetsalliansen jobber for å øke bevisstheten blant den voksne befolkningen om å ta ansvar for egen helse og være gode forbilder for andre ved å delta i fysisk aktivitet.

Vi mener at all fysisk aktivitet er bra og favoriserer ingen former for aktivitet. Det viktigste er å finne en aktivitet du liker!

Aktivitetsalliansen driver kampanjen «Heia Deg!» og «Aktivitet som medisin» på Facebook. Alliansen er også en aktiv innspiller og medspiller overfor myndigheter og politikere innen folkehelse.

Pressekontakt og talsperson for Aktivitetsalliansen er Lars Erik Mørk, kommunikasjonssjef i Gjensidigestiftelsen, telefon: 922 01 133, e-post: lars-erik.mork@gjensidigestiftelsen.no.

Daglig leder av Aktivitetsalliansen er Anders Hall Grøterud, e-post: anders@aktivitetsalliansen.no

 

Ny folkehelsemelding – et steg i riktig retning

Det er flere spor av Aktivitetsalliansens hjertesaker i den nye folkehelsemeldingen som ble lagt frem fredag 5. april, men den kunne godt vært sprekere og mer konkret. Fysisk aktivitet i skolen, bruk av teknologi og tilrettelegging av arealer for naturlig aktivitet er noen av sakene som gis oppmerksomhet.

Aktivitetsalliansen har i hele høst arbeidet med flere aktører for innføring av én times fysisk aktivitet i skolen. Dette punktet ble foreslått fjernet i statsbudsjettet, men tatt inn igjen etter stort press fra en rekke folkehelseaktører.

– Vi glad for at Stortingets vedtak om en times fysisk aktivitet hver dag nå endelig blir en del av Regjeringens politikk. Det passer jo forøvrig godt til folkehelseministerens  betoning av å starte tidlig med sunne vaner, sier Lars Erik Mørk, talsperson for Aktivitetsalliansen.

Det fremkommer av den nye folkehelsemeldingen at Regjeringen er positiv til mer fysisk aktivitet i skolen så lenge det er metodefrihet og innenfor dagens timeantall. – Dette var «forliket» fra høsten statsbudsjettforhandlinger, og vi er fornøyd med denne presiseringen, sier Mørk.

Han påpeker imidlertid at Regjeringen er noe vag i sine formuleringer og etterlyser mer tydelighet fremover: – Regjeringen gir seg selv en forsiktig utsettelse ved å vente med konkrete handlinger til de har vurdert evalueringen av et forskningsprosjekt om mer tid til fysisk aktivitet i skolen.  Etter vår mening vet vi mer enn nok til å handle nå, men dette spenner jo bare forventningene til de tiltakene som må komme, sier han.

Mer satsing på digital teknologi

Folkehelsemeldingen løfter frem at digital teknologi kan bidra til å øke fysisk aktivitet i befolkningen:

Samhandling med mellom anna innovasjons- og teknologimiljøa, media og andre aktørar er aktuelt for å mobilisere og stimulere til auka fysisk aktivitet blant innbyggjarane. Ein tek sikte på å byggje partnarskap for utvikling av nye løysingar, tenester og produkt, og ein vil setje i gang arbeidet med ei tverrfagleg innovasjonsplattform for å mobilisere fleire og utløyse ressursar (Meld. St. 19 (2018-2019, side 119).

Regjeringen løfter imidlertid ikke frem konkrete eksempler på hva slags type digitale teknologi som kan være aktuelt. – Her hadde vi forventet mer, men det kan være Regjeringen vil vente til handlingsplanen for fysisk aktivitet blir lansert i høst, sier Mørk.

Aktivitetsalliansen har spilt inn flere eksempler på hvordan såkalte wearables (aktivitetsmåler) kan brukes i denne sammenhengen, både i oppfølgingen fra fastlegen som foreskriver fysisk aktivitet som medisin – og i spill, som for eksempel med å lansere Statens Aktivitetslotteri, hvor man kan vinne pengepremier i bytte mot registrert aktivitet.

Fysisk aktivitet – viktig for en bedre folkehelse

En tematikk som vies mye oppmerksomhet i meldingen, er psykisk helse gjennom ensomhet, depresjon, utenforskap og sosiale forskjeller.

«Psykisk helse som ein del av folkehelsepolitikken inneber å rette merksemda mot forhold som påverkar den psykiske helsa i befolkninga. Det gjeld levekår, barnehage, skule og skulemiljø, arbeid og arbeidsmiljø, frivillig deltaking og forhold i nærmiljøet» trekkes frem på side 17.

– Det fremkommer forsåvidt at fysisk aktivitet gir en positiv effekt på den psykiske helsen, men dette vektlegges for lite i forhold til den dokumenterte effekten. Dette er et viktig, men svært underkommunisert område , sier Mørk.

Folkehelsemeldingen tar for seg mange gode satsingområder, men ett viktig  område glimrer med sitt fravær; Aktivitet som medisin. – Nå har vi bare lest raskt gjennom meldingen, men det er skuffende å ikke se noe om fastlegenes rolle for bruk av fysisk aktivitet i forebygging og behandling, når behovet er så godt dokumentert, sier Mørk.

Ny handlingsplan i høst

Det kommer ny handlingsplan for fysisk aktivitet høsten 2019, og Aktivitetsalliansen har store forventninger til konkrete tiltak i denne.   – Vi hadde håpet at Regjeringen ville være mer konkret i folkehelsemeldingen, men vi forstår at de ikke vil forskuttere høstens handlingsplan, avslutter Lars Erik Mørk i Aktivitetsalliansen.

 

Innspill fra Aktivitetsalliansen om fysisk aktivitet i skolen

Stortinget har tidligere vedtatt at man ønsker at alle elever skal få 1 time fysisk aktivitet hver dag på skolen. Nå vil Regjeringen reversere forslaget.

I statsbudsjettforslaget for 2019 argumenteres det mot at dette skal innføres. I en tid der barn og unge er stadig mer inaktive, mener Aktivitetsalliansen det er svært viktig at Stortinget står fast på ønsket om 1 daglig time med fysisk aktivitet.

Regjeringens forslag:

I vedtak nr. 106, 7. desember 2017, gjort i under behandlingen av Dokument 8:8 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Åslaug Sem-Jacobsen og Marit Knutsdatter Strand om å innføre en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag, jf. Innst. 51 S (2017–2018), heter det:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timeantall.»

Regjeringen ønsker ikke å innføre en slik ny obligatorisk ordning i skolen med fysisk aktivitet. Departementet anbefaler at det framover heller blir satsa på frivillige tiltak, erfaringsspreiing, dokumentasjon og forsvarlig evaluering av det som skjer ute i skolen. Departementet mener ellers at det er viktig å vurdere andre sider ved skolehverdagen til elevene som gjør at det bli unødig lite fysisk aktivitet, for eksempel i friminuttene.

Aktivitetsalliansens innspill:

Nyere forskning viser at fysisk aktivitet motvirker depresjon og bidrar positivt til konsentrasjon, hukommelse og kreativitet. Det å bevege seg forebygger stress og utbrenthet, og er noe av det beste man kan gjøre for god hjernehelse, mental kapasitet og psykisk helse (Hjelle, 2018).

Fra før vet vi at de som er fysisk aktive lever lenger, er friskere og takler sykdom og motgang bedre. En inaktiv person kan få drøyt åtte ekstra leveår med god helse ved å gå fra å være inaktiv til moderat aktiv. Dersom alle fulgte anbefalingene om 30 min fysisk aktivitet om dagen ville dette gi en samfunnsøkonomisk velferdsgevinst på 239 milliarder kroner, ifølge en beregning fra Helsedirektoratet (2014).

Kun 3 av 10 oppfyller myndighetens anbefalinger om minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet pr uke. 15-årige gutter bruker for eksempel 70 % av sin våkne tid i ro, mer enn det eldre gjør.

Et internasjonalt mål, som også er adoptert av helse- og omsorgsdepartementet i arbeidet med den nye handlingsplanen, er å redusere fysisk inaktivitet med 10 % innen 2025.

En fersk oversiktsartikkel fra Lancet Global Health (2018) over 358 befolkningsbaserte undersøkelser konkluderer imidlertid med at dette globale målet ikke vil bli nådd med dagens situasjon og etterlyser politikk som øker befolkningens aktivitetsnivå («needs to be prioritized and scaled up urgently»). Det er all grunn til å tro at denne konklusjonen også gjelder for Norge.

Se video fra høringen her:

Spørsmål fra komiteen til Aktivitetsalliansen:

Folkemøter om fysisk helse og mental kapasitet

Denne høsten arrangerer Aktivitetsalliansen fire folkemøter basert på fjorårets suksess med seminaret «Aktiv kropp – sterk hjerne». Så langt har Notodden og Trondheim fått besøk, og i løpet av oktober og november står Oslo for tur.

Da Aktivitetsalliansen etablerte dette hjernehelsekonseptet i fjor, var det ingen som ante at det skulle bli så populært. Det første møtet på Litteraturhuset var så populært at 250 personer måtte avvises i døra. 13 000 personer så streamen var arrangementet på Facebook i løpet av de første dagene, og responsen var enorm.

– Det ble helt åpenbart at vi hadde truffet en nerve med disse problemstillingene, og at dette er noe folk flest ønsker og søker mer kunnskap om, forklarer Lars Erik Mørk i Aktivitetsalliansen.

Arrangementet på Litteraturhuset ga raskt ringvirkninger. Ole Petter Hjelle, superfastlegen som trener pasientene sine, ble kontaktet av Kagge forlag som ønsket seg en bok om tematikken. Boken «Sterk hjerne med aktiv kropp» ble lansert denne høsten, og har allerede nådd bestselgerlistene etter et par uker i salg.

Bok- og Blueshuset i Notodden utsolgt på under en uke
I salen på Litteraturhuset så også Nina Sleperud fra DNT Notodden. Hun ble svært inspirert av foredragene, og ønsket at Aktivitetsalliansen skulle ta konseptet med til Notodden, med en litt lokal vri for å lokke Notoddingene opp av sofaen.


Notodden kommune ønsket også å være med på laget, og sammen ble det planlagt et arrangement som skulle fokusere noe mer om effektene av å være ute i naturen. 250 billetter ble lagt ut gratis via Facebook, og disse billettene var så populære at arrangementet var utsolgt før annonsen i lokalavisa sto på trykk!

Med en smekkfull sal på en tirsdag ettermiddag ble folkemøtet gjennomført, med stor interesse fra salen. På scenen sto scenen sto Ole Petter Hjelle, Johan Kaggestad og Kristian Hall, som alle var med på siste arrangement på Rikshospitalet i fjor. I tillegg var forfatteren og journalisten Sigri Sandberg på plass for å snakke om hvordan man kan få det bedre av å være utendørs.


Sandberg snakket om hvordan man skulle gripe de små øyeblikkene, og fikk publikum med på enkle hypnose- og pustebevegelser for å sette pris på de små øyeblikkene i hverdagen.

Se hele streamen fra Bok- og Blueshuset under:

Faglig påfyll for medisinstudentene i Trondheim
På Gløshaugen i Trondheim fikk medisinstudentene besøk av Aktivitetsalliansen to dager etter arrangementet på Notodden. Denne gangen var det erfaringer rundt fysisk aktivitet, mentale effekter og psykisk helse som sto i sentrum.

På scenen startet Linda Ernstsen, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, sitt foredrag om fysisk aktivitet, mental og kognitiv helse i den generelle befolkningen. Ernstsen snakket også mye om viktigheten av tverrfaglig kompetanse, og bedre samarbeid på tvers av profesjonene.

Seminaret på Gløshaugen var et samarbeid med Nmf Trondheim, og Maren Lerfald fra foreningen var svært fornøyd med arrangementet. Hun

Se hele streamen fra NTNU under:

Neste arrangement blir på Idrettshøgskolen tirsdag 9. oktober og på Rikshospitalet 21. november.

7 tips for å gå til jobben

1 av 3 ønsker å gå oftere til eller fra jobb. Her er 7 gode tips fra Aktivitetsalliansen:

1) Bruk gode sko
Gjerne joggesko eller tursko, og tynne ullsokker. Bytt eventuelt sko på jobben.

2) Bær småting på ryggen
Skaff deg en god PC-sekk om du trenger å ha med deg jobbting.

3) Kle deg etter forholdene
Varme, funksjonelle klær på kalde dager og lett tøy på varme dager. Ta med skift om nødvendig.

4) Oppsøk naturen
Legg turen i naturlige omgivelser der du kan. Gå langs vannet, gjennom parkområder, grønne lunger og skogsholt. Det kan være verdt en liten omvei.

5) Skaff deg ekstra opplevelser
Bruk turen til å oppleve noe annet: Hør på en lydbok, eller bruk sansene dine; se på folk, hunder, arkitektur, fuglelivet, trær. Ta inn livet på turveien!

6) Variér løypa
Gå en fin omvei, gå kun deler av strekningen og reis kollektivt resten, gå fra eller til jobb, eller kombiner gåing med sykling.

7) Sett av tid
Å gå frem og tilbake til jobb går overraskende fort, men du trenger nok litt ekstra tid. Det vil du ikke angre på.

Aktiv kropp, sterk hjerne – fylte Litteraturhuset til randen

Mandag 16. oktober (Oslo): Over 600 møtte opp på Litteraturhuset for å lære mer om mentale effekter av fysisk aktivitet, da Aktivitetsalliansen og Hjernerådet arrangerte seminaret «Aktiv kropp – sterk hjerne!»

Aktivitetsalliansen ønsker å motivere folk til å ta vare på egen helse og være gode forbilder dem rundt seg. Et av virkemidlene er å øke kunnskapen om de positive vikrningene av fysisk aktivitet på nye og motiverende måter. I 2016 var hovedfokuset rettet mot var det Aktivitet som medisin. Fra i høst er det mentale effekter av fysisk aktivitet som gjelder:

– Forskning viser at vi blir både smartere, gladere og mentalt sterkere av å bevege oss, men dette budskapet er ganske underkommunisert sammenlignet med effektene på fysisk helse, sier Lars Erik Mørk i Aktivitetsalliansen.

Over 13.000 så live-sendingen
Med dette som utgangspunkt gikk alliansen sammen med Hjernerådet om å arrangere gratis kveldsseminar på Litteraturhuset. Forhåndsinteressen var utrolig høy, og det ble tidlig klart at man måtte utvide kapasiteten på huset til tre saler. 600 møtte opp, og 250 personer ble til slutt avvist i døra, noe som viser at interessen for dette fagfeltet er enorm.

– Heldigvis kunne vi tilby live streaming fra arrangementet til dem som ikke fikk plass. Hele 13.000 var innom sendingen, sier Mørk.

Fylte Litteraturhuset

Stor interesse: For å få plass til flest mulig ble det åpnet ytterligere to saler som viste arrangementet via liveoverføring. Foto: Aktivitetsalliansen.

Stor entusiasme i salen
Først ut på scenen var Johan Kaggestad, som fortalte om hvordan han har trent flere psykisk syke enn friske personer gjennom et samarbeidsprogram med Modum Bad. For Kaggestads del har det vært en øyenåpner, og han fortalte åpenhjertig salen om oppturer og nedturer med fysisk aktivitet som behandling:

– Vet dere hvor mange som møtte på den første timen min? En. En eneste psykisk syk. Jeg var for å være helt ærlig usikker på om det var en ansatt eller en pasient. Man ser jo ikke forskjell på dem. Vet dere hvor mange som kom på neste time? En. Igjen. Først når de ansatte ble med sammen med pasientene ble det fart på sakene.
(Johan Kaggestad)

Foredragsholder og treningsekspert Johan Kaggestad.  Foto: Aktivitetsalliansen.

Fysisk aktivitet gjør deg rett og slett smartere
Fastlege og hjerneforsker, Ole Petter Hjelle, holdt et spennende og interessant foredrag om hjernehelse, og hvordan forskning har endret synet på hjerneceller de siste årene. Han fortalte publikum at man nå vet at hjernen fungerer bedre ved fysisk aktivitet, og hvorfor disse tingene henger sammen. – Fysisk aktivitet påvirker en liten del i hjernen som heter hippocampus. Er du regelmessig fysisk aktiv, så vokser hippocampus. Denne delen av hjernen gjør at du får god hukommelse, og lærer ting, forklarte han til publikum.

– Om jeg spør dere hvor dere var 22. juli 2011, så husker de aller fleste av dere det. Da er det hippocampus som jobber.
(Ole Petter Hjelle)

Fastlege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle viser frem Hippocampus.  Foto: Aktivitetsalliansen

Han fortalte videre om sitt treningsopplegg som fastlege i Asgårdstrand. Teamet hans var lei av å sitte og fortelle pasientene at de måtte være mer fysisk aktiv. Det var ikke mangel på kunnskap som var problemet, men pasientene kom seg ikke ut. Derfor bestemte de seg for å starte en liten treningsgruppe som kunne trene sammen med pasientene, og målgruppen var de mest passive pasientene som trengte det aller mest. I tillegg var det et kriteriet å skape et varig fysisk engasjement. – De fleste kampanjene treffer de som allerede trener mye, og ikke de som er passive, forklarte han videre.

Et engasjert og levende publikum bidro til god stemning under arrangementet. Foto: Aktivitetsalliansen

Hjelles hovedbudskap var at glede og engasjement var utrolig viktig for å lykkes. Det måtte være noe pasientene selv klarte å motivere seg til, hvis ikke ville de ikke fortsette når opplegget var over. Han fortalte også at de tonet ned fokuset på kosthold, og at lysten til å spise bedre mat kom av seg selv i takt med resultatene på de helsefaglige testene.

Debatt med høyt engasjement
Etter innleggene ble det innledet en avsluttende debatt med de to foredragsholderne og aktivitetslege Mona Kjeldsberg, som er tidligere fastlege og sitter i styret i  Exercise is medicine Norge. Hun holdt en kort innledning om fordelene ved fysisk aktivitet som medisin, med fokus på hvordan trening påvirker de vanlige hjernesykdommene positivt, som stress, depresjon, angst, demens og MS.

Mona Kjeldsberg fra Exercise is medicine under debatten. Foto: Aktivitetsalliansen

Moderator Anders Hall Grøterud, daglig leder i Aktivitetsalliansen, styrte debatten og spurte blant annet Johan Kaggestad om han hadde fått litt mer tro på fremtiden etter å ha hørt om tiltakene til Mona og Ole Petter. Kaggestad forklarte at han ikke følte at helsevesenet hadde kommet noe særlig lengre i tematikken:

– Jeg ble mer oppmuntret av Mona sitt arbeid, men Ole Petter er en av ildsjelene som har klart å engasjere andre rundt seg i et relativt lite miljø. Jeg frykter at engasjementet dør ut når ildsjelene slutter, og at mange ikke mener at dette er akademisk godt nok til å få skikkelig fotfeste. Politikerne ser ikke sammenhengen og skjønner ikke bæret, og ser ikke betydningen av å investere i fysisk aktivitet som forebyggende tiltak, fortalte Kaggestad.

Høyt engasjement i debatten mellom de tre ekspertene. Debattleder Anders Hall Grøterud til venstre. Foto: Aktivitetsalliansen.

Ole Petter var imidlertid ikke like pessimistisk til fremtiden for den norske folkehelsen:

– Jeg tror det er to ting som må komme på plass. Legene må lære mer om fysisk aktivitet. Da jeg studerte i 1996 var det ingen ting på pensum om fysisk aktivitet. Det må inn hos legene. Og dette med mentale effekter er jeg overbevist om vil motivere flere, bare det blir kjent. Men det aller viktigste er nok å få mer aksept for fysisk aktivitet i befolkningen. Starte med barna våre, forklarte Hjelle under debatten.

Se hele arrangementet fra Litteraturhuset i videoen under: 

Følg også med på vår Facebook-side for mer informasjon fra Aktivitet som medisin.

Aktivitetshåndboken + tipshefte. Last dem ned gratis her!

Last ned Aktivitetshåndboken her!

Last ned tipsheftet her!


Aktivitetshåndboken
tar for seg hvordan fysisk aktivitet virker på helsen og gir konkrete råd anbefalinger om forebygging og behandling av 33 sykdommer og tilstander.
Boken er utviklet for leger og annet helsepersonell, men også andre interesserte – og pasientene deres, vil kunne ha stor nytte av å slå opp i boken.

 

Tipsheftet «Aktivitetshåndboken for dummies» er produsert av Aktivitetsalliansen for å gi deg full glede av Aktivitetshåndboken når du har begrenset med tid. Heftet er et «pakningsvedlegg» som du vil kunne ha glede av i møte med pasientene dine:

1) Få råd om hvilke kapitler du bør lese først

2) Få tips til hvordan du bruker boken under en konsultasjon når tiden er knapp

3) Les og bli inspirert til å bli en god aktivitetslege

4) Oppdatert deg på de nasjonal anbefalingene om fysisk aktivitet

5) Få et praktisk verktøy (skjema) for å kartlegge all aktivitet til dine pasienter i hverdagsliv og trening

10 spådommer om fysisk aktivitet i fremtiden

 

Aktivitetsalliansens daglige leder, Anders Hall Grøterud, ble utfordret av Mette Bugge i Aftenposten til å spå om fysisk aktivitet i fremtiden. Her er hans 10 spådommer:

(Over: Faksimile fra Bergens Tidende)

1. Vi vil stå og gå i møter.

Om ti år er sittende møter som varer mer enn et par timer like merkelig som å røyke på jobb er blitt i dag. Da vet alle hvor skadelig stillesitting kan være, og man har sørget for å legge til rette for å kunne reise seg når man vil, ha stående og gående møter og naturlig aktive pauser i løpet av dagen.

2. Styrketrening blir like vanlig som å pusse tennene.

Det å ta vare på styrken, balansen og smidigheten er avgjørende for å være kjapp, frisk og selvhjulpen lenge. Regelmessig styrke vil holde det naturlige forfallet som starter fra 40-50-årsalderen i sjakk, og det er aldri for sent å begynne. Litt styrke hver dag, eller en halv time et par ganger i uken, det skal ikke mye til. Når flere får øynene opp for de enorme gevinstene av å styrke musklene, vil det bli like vanlig å trene styrke som å pusse tennene.

3. Vi likestiller aktivitet.

Valg av aktivitet er basert på et individuelt behov, og anerkjennelsen av det gjør at vi slutter å si at det ene er bedre enn det andre. Det beste aktiviteten er den du får gjort. For noen er trening inne det vi rekker om kvelden, for andre gir turen ute i helgen overskudd, mens noen ønsker trening inne for – senere – å få bedre opplevelser ute.

4. Vi får flere aktivitetsleger.

Aktivitet som medisin vil bli fullt ut anerkjent som supplerende og alternativ behandlingsform av fastlegen din og andre helsearbeidere. Fysisk aktivitet får mer fokus i utdanningen, verktøyene blir bedre, insentivene legene får for å snakke om «inaktivitetsavvenning» likestilles med røykesluttsamtaler og legen har lært seg menyen av aktivitetstilbud i nærmiljøet sitt vel så godt som felleskatalogen.

5. Vi spiller oss aktive.

Fysisk aktivitet og trening går fra apper og spillkonsoller, til å omfatte stadig større grupper i befolkningen. Pokémon GO appellerer til mange, men når kommer Norsk Tipping med sitt første spill som belønner fysisk aktivitet? Eller hva med Statens aktivitetslotteri? Dette er ikke bare nødvendige løsninger, de kommer også til å bli populære etter hvert som folk bli klar over gevinsten av å bevege seg.

6. Det blir folkehelsetesting av politiske vedtak.

På samme måte som politikerne i dag inntar miljøperspektivet på de fleste politiske beslutninger før de tas, vil også folkehelseperspektivet vinne frem i «kvalitetssjekken»; vil dette vedtaket føre til bedre helse eller mer fysisk aktivitet? Ved alternative løsninger foretrekkes det sunneste valget.

7. Aktiv design gjør det lettere å bevege seg.

Nye behov og retningslinjer for fellesområder og bygg vi ferdes i vil ta hensyn til at mennesket er skapt for naturlig bevegelse. Vi får bygninger med like sterk synliggjøring av trappen som av heisen, møterom som er bygget for å stå/bevege seg, sykkelparkering og dusjmuligheter like viktig som bilparkering og polering.

8. Bedrifter tar samfunnsansvar med folkehelsefokus.

Bedrifters samfunnsansvar vil i større grad handle om folkehelse ved at virksomhetene engasjerer seg i, og støtter tiltak knyttet til, sunnere kosthold og mer aktivitet. Ikke bli overrasket om for eksempel Kiwi innfører rabatt til kunder som går eller sykler til butikken.

9. Vi skreddersyr anbefalingene om aktivitet.

Se for deg en aktivitetskake som til sammen gir optimal helsegevinst: Ett stykke hverdagsaktivitet (hagearbeid, ta trappen osv.), ett stykke moderat kondisjonsaktivitet (som å gå), et lite stykke kondisjonstrening (bli svett og andpusten et par ganger i uken) og et lite stykke muskelstyrkende aktivitet (f.eks styrketrening to ganger i uken). En baker har ofte høy hverdagsaktivitet og må supplere med kondisjon og styrke, mens en «kontorrotte» som trener til Birken har behov for mer hverdagsaktivitet, styrketrening og mindre stillesitting. Rådene vil bli skreddersydd til hver enkelt og kakemodellen gjør det enkelt å forstå hva man trenger.

10. Mentale effekter gir ny motivasjon.

Trening og aktivitet styrker hjernens kapasitet og den psykiske helsen, og det faktum at vi blir smartere, gladere og mentalt sterkere av å trene vil etter hvert kunne bli den viktigste grunnen til at folk tar et aktivt valg om å bevege seg mer. De positive effektene på hjernen kan bli vel så viktige som å ha en sterk kropp!

Under: Anders Hall Grøterud er daglig leder av Aktivitetsalliansen.

Anders Hall Grøterud bw 1

Statsbudsjett uten aktivitet

Regjeringen har lagt fram statsbudsjettet for 2018 uten nye tiltak for å få flere nordmenn fysisk aktive. Nå er vi nødt til å heie på opposisjonen på Stortinget for å få til endring, sier Lars Erik Mørk i Aktivitetsalliansen.

I forkant av valget testet Aktivitetsalliansen alle partiprogrammene, for å se hvordan de leverer på folkehelse og fysisk aktivitet. Høyre og Fremskrittspartiet kom klart dårligst ut av testen.

SONY DSC

– Regjeringspartiene hadde alle muligheter til å rette opp inntrykket fra folkehelsetesten av partiprogrammene, med å sette av midler til tiltak i statsbudsjettet. Nå håper vi de øvrige partiene vil vise at de vil satse på folkehelse og fysisk aktivitet. Aktivitetsalliansen heier på alle gode forslag, sier Lars Erik Mørk i Aktivitetsalliansen.

Stortingsflertall for 1 time fysisk aktivitet

Regjeringens statsbudsjett for 2018 inneholder kun videreføring av 3 millioner til forsøk med utprøving og evaluering av modeller for ekstra fysisk aktivitet i skolen.

-Det er bra med forskning, men det er allerede bred enighet om at daglig fysisk aktivitet er bra for elvene, sier Lars Erik Mørk i Aktivitetsalliansen. Han peker på at et flertall av partiene på stortinget har klare formuleringer i sine stortingsprogrammer, om at de ønsker daglig fysisk aktivitet i skolen.

– Vi håper KrF vil gå sammen med SV, SP og AP, for å skape flertall for daglig fysisk aktivitet i skolen.   Aktivitetsalliansen heier på partiene som vil innføre èn times daglig fysisk aktivitet i grunnskolen, sier Lars Erik Mørk i Aktivitetsalliansen.

Friluftsliv på stedet hvil

Bevilgningene til friluftsliv og aktivitet er stort sett videreført med samme beløp på bevilgningene i 2018, som det var i 2017 budsjettet. Ordningen med nasjonale turiststier videreføres og styrkes med 1 million kroner. Det settes også av 1 million kroner på en satsing på friluftsliv i skolen og etablering av et Forum for friluftsliv i skolen.

– Vi trenger et budsjettløft for friluftslivet. Det er beklagelig at bevilgningene i stedet står på stedet hvil, sier DNTs styreleder Berit Kjøll. Les mer på DNTs nettsider.

Drastisk kutt i sykkelsatsingen

Regjeringen kutter drastisk i bevilgningen til gang- og sykkeltiltak. I 2018 budsjettet settes det av 226,2 millioner kroner, mens det i 2017 var satt av 490,9 millioner til formålet og i 2016 600 millioner. Dette er midler som i hovedsak skal benyttes til å etablere sammenhengende sykkelveinett i mindre byer og tettsteder og bygge bedre skoleveier. Også tilskuddsordning til gang- og sykkelveier på fylkeskommunale og kommunale veier er kuttet kraftig.

– Dette står ikke i stil med de høye målene som er satt for å få flere til å bruke sykkelen som transportmiddel. Regjeringen ser ikke ut til å mene alvor med de målene som er satt, sier generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening. Les mer på syklistene.no

02_profile_Anne

Satser på forbedret budsjett

Direktør for Virke Trening, Anne Thidemann, setter sin lit til at man gjennom de kommende budsjettforhandlingene vil forbedre budsjettet ved å fjerne hindringer og legge til rette for mer fysisk aktivitet, før endelig budsjett vedtas.

– En samlet treningssenterbransje har registrert at KRF har programfestet fjerning av skatt på trening i sitt partiprogram for inneværende periode. Nå forventer vi at KRF står ved dette løftet i de kommende budsjettforhandlingene og gjør det til et prioritert krav i møte med budsjettforslaget som foreligger fra regjeringens side, sier Thidemann. Les mer på Virkes nettsider. 

LES MER: 10 tips til politikere om fysisk aktivitet

LES OGSÅ: 10 spådommer om fysisk aktivitet i fremtiden

Folkehelsetesten – hvilket parti er sprekest?

Hvilke partier tar fysisk aktivitet på alvor? Aktivitetsalliansens test gir deg en pekepinn før valget.

Inaktivitet og overvekt blir vår største helseutfordring i årene som kommer. Bare halvparten av 15-åringene har et anbefalt aktivitetsnivå, mens kun hver femte voksen er aktiv nok.

– Det er så alvorlig at vi trenger konkrete handlinger, sier Lars Erik Mørk i Aktivitetsalliansen (bildet)

Derfor har Aktivitetsalliansen gjennomført en test av partiprogrammene innenfor 8 utvalgte områder (se faktaboks), der formuleringer som viser konkret hva partiet ønsker å gjøre er vektlagt fremfor mer vage lovnader.

larserik-bw

Les også: Fysisk aktivitet kan avgjøre valget

SV på topp, regjeringspartiene på bunn

I testen kommer SV klart best ut samlet sett, med Arbeiderpartiet og Miljøpartiet de Grønne på delt andre plass og Venstre rett etter der igjen.

– Ved den tilsvarende målingen for fire år siden var også SV best, men da delte de seieren med KrF. Vi registrerer med skuffelse at KrF i likhet med Senterpartiet har mindre forpliktende formuleringer på flere felt i år enn i stortingsvalgsprogrammet for fire år siden, sier Lars Erik Mørk.

Les også: Aktivitetsalliansens 10 tips til politikere før valget

– Arbeiderpartiet er det partiet som har forbedret partiprogrammet sitt mest siden forrige valg, mens regjeringspartiene Høyre og FrP har gjennomgående de minst forpliktende formuleringene og omtaler svært få av områdene alliansen har sett etter, sier Mørk.

Les også: Slik skårer partiene på hvert område

TOTALRESULTATER:

Terning 5 png - mindre

1. plass: SV

SV utmerker seg med å love 1 time fysisk aktivitet og sunt gratis skolemåltid i skolen. Partiet lover gratis utlån av turutstyr i alle kommuner og satsing på syklister. SV har formuleringer innenfor reguleringsplaner som gir turmuligheter, men kunne vært mer konkrete enn «Norges stier, turveier og gang- og sykkelveier skal rustes opp». Det samme kan sies om formuleringene knyttet til aktiv arkitektur og design. Partiet scorer overraskende svakt på Aktivitet som medisin, men er likevel en soleklar totalvinner av folkehelsetesten med 20 poeng og en femmer på terningen.

 

Terning 4 png - mindre2. plass (delt): Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet lover daglig fysisk aktivitet i skolen og skolemåltid. De vil også innføre frukt i ungdomsskolen og vil jobbe for sunt kosthold blant barn og unge. AP går inn for gratis utlån av idrettsutstyr. Partiet vil også at alle skal ha kort vei til grøntområder og legge til rette for mer fysisk aktivitet. AP har ingen formuleringer om aktivitet som medisin og fremstår her som lite oppdaterte. Partiet vil investere mer i gang- og sykkelstier, men er mindre konkrete en del andre partier. AP kommer totalt sett på en delt annenplass i testen med 16 poeng og en firer på terningen.

 

Terning 4 png - mindre2. plass (delt): Miljøpartiet De Grønne

MDG vil ha en storstilt utbygging av gang- og sykkelveier, sammenhengende ekspress-sykkelveier og bedre vedlikehold. De lover at sykkelandelen skal dobles i løpet av fire år. Til tross for høye ambisjoner på sykkel får de ørlite trekk for manglende konkretisering på bevilgningssiden. MDG går også inn for minst en time fysisk aktivitet i skolen og vil at uteområder skal gjøres mer egnet for aktivitet. MDG kommer dermed på delt andre plass med 16 poeng og en firer på terningen.

 

Terning 4 png - mindre4. plass: Venstre

Venstre havner så vidt utenfor pallen, med 15 poeng og en noe svakere firer på terningen, men kan glede seg over å score best av alle på sykkelpolitikken. Stikkord er; statlig belønningsordning, dobling av statlige bevilgninger til sykkelveier og utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveinett. Venstre er også eneste parti som har klare formuleringer om grønne resepter og fysisk aktivitet som alternativ til medisin. På andre områder har Venstre gode intensjoner, men er mindre konkrete, blant annet når det gjelder skolemåltid og fysisk aktivitet i skolen.

 

Terning 3 png - mindre5. plass: Kristelig Folkeparti

KrF har gode formuleringer om tilrettelegging for mer bruk av sykkel. De lover 1 time daglig fysisk aktivitet i skolen og er det eneste partiet med lovnader om bedre tilrettelegging for trening i arbeidstiden. KrF er også alene om skattefritak for trening i arbeidstiden utenfor bedriftens eget lokale. Partiet kommer likevel langt dårligere ut enn de gjorde for fire år siden på tilsvarende test og må ta til takke med femteplassen med 13 poeng og en solid treer på terningen.

 

Terning 3 png - mindre6. plass: Senterpartiet

Senterpartiet leverer midt på treet på de fleste områdene vi har undersøkt. Riktignok er de blant partiene med klarest lovnader når det gjelder en time daglig fysisk aktivitet i skolen og gjeninnføring av skolefruktordningen. Skolemåltid er de også for, men får trekk for at de ønsker egenandel. Når det gleder sykkelveier er formuleringene litt lite konkrete. Senterpartiet markerer seg positivt med konkrete grep knyttet til aktiv arkitektur og design. De får også pluss for nasjonal satsing på fysisk aktivitet, selv om de sier lite konkret om hva det innebærer. Totalt 12 poeng og en klar treer.

 

Terning 2 png - mindre7. plass (delt): Høyre

Høyre har svært få konkrete tiltak i sitt program på områdene vi har testet. Partiet er for både fysisk aktivitet og sunne måltidsvaner i skolen, men ønsker kun å spre gode erfaringer og eksempler til skoler og kommuner. På samme måte vil de stimulere til økt utbygging av sammenhengende traseer for sykkel og gange i byer og tettsteder, noe som ikke kan sies å være særlig forpliktende. Det ender med 6 poeng og en svak toer på terningen.

 

Terning 2 png - mindre7. plass (delt): Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet kommer i likhet med regjeringspartner Høyre dårligst ut av denne testen. Frp har svært vage formuleringer på områdene vi har sjekket. Selv ikke når det gjelder å fjerne skattleggingen av trening dekket av arbeidsgiver, leverer de. De får trøstepoeng for gode intensjoner når det gjelder gang- og sykkelsatsing, samt ønsker om tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolen og samfunnet generelt. Frp sanker 6 poeng totalt, og havner på delt sisteplass med en svak toer.

Les mer: Slik skårer partiene på hvert av de 8 test-områdene

Aktivitetsalliansen er partipolitisk uavhengig, men ønsker at folkehelsepolitikken skal få betydning for høstens stortingsvalg.

– Velgerne har krav på å vite hvilke partier som ønsker å få til noe av betydning for fysisk aktivitet – og hvem som ikke tar dette på alvor, avslutter alliansens talsperson Lars Erik Mørk.

Les også: Fysisk aktivitet kan avgjøre valget

Folkehelsetesten: Slik skårer partiene på hvert punkt

Denne saken gir deg detaljene i Aktivitetsalliansens folkehelsetest med resultater og kommentarer for hvert av de 8 områdene som er testet. Dersom du er mer interessert i helhetsvurderingen av hvert parti klikk HER.

1. Satsing på fysisk aktivitet og sunt kosthold i skolen:

Derfor er dette området viktig: En mer aktiv barndom og tidlig kunnskap om fysisk aktivitet og sunt kosthold øker sjansen for å etablere sunne vaner som varer. Flere «piloter» på f.eks. Sylling skole, viser hvordan det er mulig å utjevne sosiale forskjeller og bedre forutsetningene for teoretisk læring gjennom mer fysisk aktivitet på timeplanen, uteskole, aktiviteter som pedagogisk virkemiddel, lengre aktive friminutter og samarbeid med lokallag og foreninger.

Generelt inntrykk av programmene: Fysisk aktivitet i skolen er et tema alle partier unntatt Frp er opptatt av. Men det varierer noe i hvor stor grad partiene har forpliktende formuleringer. Det er færre partier som har tatt opp problemstillingen med sunt kosthold i skolen. Vår vurdering i testen baserer seg på at man må ha virkemidler for å gjøre noe med problemstillingen, derfor har de partier som går inn for sunne skolemåltider og frukt fått bedre skår en de som kun snakker om holdninger.

Aktivitetsalliansens terningkast og kommentarer til dette punktet:

 Ap: 5

  • Innføre daglig fysisk aktivitet i skolen
  • Gjeninnføre skolefrukt i ungdomsskolen
  • Tilby alle barn et enkelt skolemåltid hver dag gjennom et spleiselag mellom staten, kommuner og frivillige betalingsordninger for foresatte.
  • Arbeidet for a fremme et sunt kosthold basert på kostrådene er viktig for a styrke folkehelse (barn og unge).

Kommentar: Daglig fysisk aktivitet, frukt i ungdomsskolen, skolemåltid og jobbe for sunt kosthold.

Frp: 2

  • Stimulere til økt fysisk aktivitet i skolen

Kommentar: Svært vag formulering.

Høyre: 3

  • Ha mer fysisk aktivitet i skolen og bidra til å spre gode eksempler fra skoler og kommuner.
  • Ha bedre tilrettelegging for sunne måltidsvaner i skolen og bidra til å spre gode erfaringer med måltids- og kostholdsarbeid i skoler og kommuner.

Kommentar: Gode intensjoner, men ingen konkrete forslag, kun ønske om å spre erfaringer og eksempler mellom skoler og kommuner.

Krf: 3

  • KrF ønsker å innføre en time fysisk aktivitet hver dag i skolen og ta i bruk lokalmiljø og natur som læringsarena.

Kommentar: Bra ang. fysisk aktivitet, men mangelfullt om kosthold.

MDG: 3

  • Samtidig må det legges til rette for minst en time fysisk aktivitet daglig, noe som kan oppnås gjennom varierte arbeidsmåter.

Kommentar: Fint om fysisk aktivitet, men ingen ting om kosthold.

Sp: 5

  • At alle elever får én times fysisk aktivitet hver dag.
  • Gjeninnføre skolefruktordningen.
  • Innføre et sunt skolemåltid for elever i grunnskolen som utformes i samarbeid mellom hjem, skole og kommune. Det skal kunne kreves egenandel.

Kommentar: En times daglig fysisk aktivitet, skolefrukt-ordning og sunt skolemåltid i grunnskolen.

Sv: 6

  • Ha mer fysisk aktivitet. Lek og bevegelse fremmer læring, trivsel og god folkehelse. SV vil innføre minimum en time fysisk aktivitet per dag for alle.
  • Innføre gratis og sunn skolemat. Næring er viktig for læring. Alle elever trenger sunn mat for å få energi og konsentrasjon i skoledagen. SV vil innføre gratis, sunn skolemat for alle.

Kommentar: Konkrete lovnader både om 1 time fysisk aktivitet og sunt gratis skolemåltid.

Venstre: 3

  • Legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving og mer mental trening i skolen.
  • Tilrettelegge for forsøk med skolemåltid i grunnskolen.

Kommentar: Gode intensjoner, men lite konkret om fysisk aktivitet. Kun prøveprosjekt for skolemåltid. Nevner ikke sunn mat.

Les mer: Helhetsvurderingen med totalresultat for hvert parti

 

2. Gang- og sykkelveiutbygging:

Derfor er dette viktig: Sykling og gåing er de viktigste hverdagsaktivitetene våre, men vi trenger flere sykkelveier, gangveier og turstier som gjør det lettere, tryggere og mer motiverende å være aktiv til og fra skole og jobb eller å komme seg ut på kvelden. Det må bli enklere å la bilen stå.

Generelt inntrykk av programmene: På dette området har alle partiene formuleringer om at de ønsker mer satsing på gang- og sykkelstier, men det er stor forskjell i konkretiseringsgrad. På dette området vurderer vi at Venstre leverer best og får en sekser, tett fulgt av MdG som får en femmer.

Ap: 3

  • Arbeiderpartiet vil investere mer i sykkel- og gangstier
  • Øke innsatsen for a trygge de myke trafikantene ved a satse på gang- og sykkeltiltak, forebyggende arbeid og forskning.

Kommentar: Gode intensjoner, men ingen konkretisering av å «investere mer».

Frp: 2

  • Gang- og sykkelveier gir god trafikksikkerhetsgevinst og prioriteres utbygget.
  • Utbygging av gang- og sykkelveier langs skoleveier må prioriteres.

Kommentar: Gode intensjoner, men ingen konkretisering av «prioriteres».

Høyre: 2

  • Stimulere til økt utbygging av sammenhengende traseer for sykkel og gange i byer og tettsteder.

Kommentar: Gode intensjoner, men lover kun å «stimulere til økt utbygging» – uten å si hva det betyr.

Krf: 4

  • KrF vil legge til rette for vesentlig mer bruk av sykkel, og den statlige belønningsordningen for gang- og sykkelveier må styrkes. Gang- og sykkelveier bør planlegges parallelt med planleggingen av nye veiprosjekter. Regelverket i byggeforskriften må forenkles slik at det blir enklere å bygge gang- og sykkelveier utenfor tettbygde strøk.

Kommentar: Flere konkrete forslag til å få fart på utbyggingen av gang- og sykkelveier.

MDG: 5

  • Doble sykkelandelen i løpet av fire år.
  • Gjennomføre en storstilt utbygging av gang- og sykkelveier.
  • At staten skal fullfinansiere sammenhengende ekspressykkelveier i byer og byregioner.
  • Trappe opp bevilgninger til drift og vedlikehold av gang- og sykkelveier.
  • Bygge sykkelhotell på alle store jernbanestasjoner.
  • Samordne bysykkelordningene nasjonalt slik at folk kan bruke bysykkel i den byen de besøker.
  • Innføre momsfritak på el-sykler og legge til rette for flere ladepunkter for el-sykkel.

Kommentar: Lovnad om dobling av sykkelandel, flere gode sykkelforslag, men mangler konkrete lovnader om bevilgninger på en del punkter.

Sp: 3

  • Det må innføres en differensiert standard på gang og sykkelveier tilpasset det øvrige trafikkbildet.
  • Øke satsingen på gang- og sykkelveg både i byer, tettsteder og langs skolevei.

Kommentar: Gode intensjoner, men ikke konkret på hva «øke innsatsen» betyr.

Sv: 4

  • Prioritere syklende og gående foran bilen. I areal- og transportplanlegging skal myke trafikanter prioriteres først.
  • Vi vil ha økt utbygging og vedlikehold av sammenhengende og adskilte gang- og sykkelveier.
  • Vi vil forenkle vikepliktsreglene for sykkel og belønne kommuner som satser på sykkel.

Kommentar: Vil øke sykkelvegutbyggingen, men tallfester ikke.

Venstre: 6

  • Innføre en egen statlig belønningsordning for utbygging av gang- og sykkelveinett der kommunale satsinger utløser statlige midler.
  • Minimum doble de statlige bevilgningene til bygging av sykkelveier.
  • Satse langsiktig på utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveinett.
  • Bygge gang- og sykkelveier langs riksveiene.

Kommentar: Konkrete forslag om økninger i bevilgningene og klar prioritering av sykkel.

Les mer: Helhetsvurderingen med totalresultat for hvert parti

3. Bruk av reguleringsplaner:

– som kan se til at ingen bor lenger enn 500 meter fra en gangvei eller turvei.

Derfor er dette viktig: De enkleste turene å ta er de som starter i nærheten av der man bor. Derfor må reguleringsplanene se til at ingen bor lenger enn 500 meter fra nærmeste gangvei eller turvei. 9 av 10 nordmenn ønsker å gå en kveldstur, dersom de skulle bevege seg mer i hverdagen.

Generelt inntrykk av programmene: På dette området er det mest gode intensjoner, men få konkrete forslag. Arbeiderpartiet og Venstre får en toer for i det hele tatt å ha aktive formuleringer om temaet. Det samme får SV for å ønske at det offentlige skal ta ansvar for å legge til rette for tilgang til naturen og SP for at de vil ha en nasjonal satsing på økt fysisk aktivitet.

Ap: 2

  • Bidra til at befolkningen i områder med stor boligbygging får kort vei til grøntarealer

Kommentar: Ønsker kort vei til grøntarealer, uten å konkretisere.

Frp: 1

  • Det er et stort gap mellom tilgjengelige ressurser og behov for arenaer, noe som virker negativt på folkehelsesatsingen, og som begrenser rekrutteringen til idrettsaktiviteter.

Kommentar: Gode intensjoner om tilgjengelighet, men ingen forslag.

Høyre:

Ingen relevante formuleringer

Krf: 1

  • Det bør legges frem en nasjonal handlingsplan med sikte på å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet.
  • Arbeidet med handlingsplanen bør skje i nært samarbeid med de sentrale friluftslivsorganisasjonene.

Kommentar: Dette forslaget er utenfor testen. Men de gode intensjoner om friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet, gir ett ekstrapoeng.

MDG: 1

  • Innføre en nærnaturlov for varig å verne områder for friluftsliv og naturopplevelser der folk bor.

Kommentar: Dette forslaget er utenfor testen. Men vi velger å tolke forslaget slik at MdG ønsker å legge til rette for økt friluftslivs og aktivitet, så de får ett ekstrapoeng.

Sp: 2

  • SP vil ha en nasjonal satsing på økt fysisk aktivitet

Kommentar: Dette forslaget er utenfor testen. Men dette et tiltak i kjernen av det vi ønsker å oppnå, derfor får SP 2 ekstra poeng.

Sv: 2

  • Friluftsliv er bra for folkehelsa og det offentlige må legge til rette for at alle som ønsker det, skal ha god tilgang til naturen.
  • Norges stier, turveier og gang- og sykkelveier skal rustes opp.

Kommentar: Ruste opp turveier mv., legge til rette for folks tilgang på naturen.

Venstre: 2

  • Legge til rette for fysisk aktivitet i nærmiljø og boligområder

Kommentar: Gode intensjoner, men uten konkrete forslag.

Les mer: Helhetsvurderingen med totalresultat for hvert parti

4. Tilrettelegging for aktiv arkitektur og design

– som gjør det lettere å være naturlig aktiv i hverdagen

Derfor er dette viktig: I dag er det lettere å finne heisen enn trappen og mer naturlig å sitte stille enn å stå eller gå i møter med andre. Aktivitetsinspirert design og arkitektur kan gi en utforming av bygg og fellesarealer som innbyr til naturlig aktivitet, ved at vi står, går og bruker kroppen mer – der vi er – eller dit vi skal.

Generelt inntrykk av programmene: Dette er dessverre et område uten særlig mange konkrete formuleringer om det vi etterspør. Men vi har gitt flere partier 2 poeng for å være opptatt av lignende problemstillinger.

Ap: 2

  • Legge til rette for universell tilgjengelighet og etablering av naturstier, turveier og møteplasser.
  • Legge til rette for attraktive, grønne aktivitetsområder i alle bomiljøer.

Kommentar: Gode intensjoner, men lite konkret om virkemidler.

Frp:

Ingen relevante formuleringer

Høyre:

Ingen relevante formuleringer

Krf:

Ingen relevante formuleringer

MDG: 2

  • Legge til rette for økt bruk av naturen på offentlige institusjoner som skoler og omsorgs­sentre ved å gjøre uteområder egnet for aktivitet og naturopplevelser.

Kommentar: Gode intensjoner, men lite konkret om virkemidler.

Sp: 3

  • Utbygging av lavterskeltilbud som er utenom den organiserte idretten, som utbygging av turløyper, ballbinger, og andre nærmiljøanlegg, er en viktig del av den helhetlige idretts- og friluftslivspolitikken.

Kommentar: Gode intensjoner, noen gode forslag, men kan bli mer konkret om virkemidler.

Sv: 2

  • Parker og turområder må oppgraderes med aktivitetsmuligheter, som for eksempel klatrevegger, treningsapparater, isbaner og liknende.

Kommentar: Gode intensjoner, men lite konkret om virkemidler.

Venstre:

Ingen relevante formuleringer

Les mer: Helhetsvurderingen med totalresultat for hvert parti

5. Fjerning av skatt på trening

Derfor er dette viktig: De som velger sunt bør premieres, ikke straffes. La ansatte slippe å skatte av aktivitetstilbud betalt av arbeidsgiver, slik man gjør det i Sverige.

Generelt inntrykk av programmene: På dette området er det i år, som for fire år siden, kun KrF som har formuleringer. Til gjengjeld har de forbedret sine formuleringer og får full pott for å gå inn for skattefritak også for trening som foregår utenfor bedriftenes egne lokaler.

Ap:

Ingen relevante formuleringer

Frp:

Ingen relevante formuleringer

Høyre:

Ingen relevante formuleringer

Krf: 6

  • Legge om skattefritaket for trening i arbeidstiden slik at også trening utenfor bedriftens eget lokale blir omfattet av ordningen.

Kommentar: Eneste parti som leverer på dette området.

MDG:

Ingen relevante formuleringer

Sp:

Ingen relevante formuleringer

Sv:

Ingen relevante formuleringer

Venstre:

Ingen relevante formuleringer

Les mer: Helhetsvurderingen med totalresultat for hvert parti

6. Tilgang til utstyr:

Derfor er dette viktig: Barn og unge bør få tilgang til å låne utstyr til aktiviteter de vil prøve ut, eller dersom de ikke har mulighet til å skaffe nødvendig utstyr selv. Derfor bør det satses mer på utstyrssentraler i nærmiljøet, der utstyr kan lånes eller leies svært billig.

Generelt inntrykk av programmene: Det er tre partier som sier noe om tilgang på utstyr og utlånsordninger. SV har de mest forpliktende formuleringene, fulgt av Arbeiderpartiet og MdG.

Ap: 4

  • Arbeide for ordninger med gratis utlån av utstyr og bruk av anlegg (Idrettkap.)

Kommentar: Arbeide for utlånsordninger.

Frp:

Ingen relevante formuleringer

Høyre:

Ingen relevante formuleringer

Krf:

Ingen relevante formuleringer

MDG: 3

  • Øke støtten til organisasjoner og kommuner som driver med dele- og utlånsordninger av hytter, frilufts- og idrettsutstyr.

Kommentar: God intensjon, men kun indirekte virkemidler.

Sp:

Ingen relevante formuleringer

Sv: 5

  • SV vil at alle kommuner skal ha en ordning for gratis utlån av turutstyr, i kommunal eller frivillig regi.

Kommentar: SV ønsker å innføre utlånsordningen i allekommuner, får trekk for at de kun nevner turutstyr.

Venstre:

Ingen relevante formuleringer

Les mer: Helhetsvurderingen med totalresultat for hvert parti

7. Aktivitet som medisin:

Derfor er dette viktig: Dersom fysisk aktivitet hadde kommet i pilleform ville alle leger ha skrevet det ut til pasientene sine. Så positive og sterke er nemlig effektene av å bevege seg, og i mange tilfeller vil fysisk aktivitet være et godt alternativ til medikamenter. Likevel undervises det knapt i Aktivitet som medisin på medisinstudiet, og kun en av tre pasienter opplever at fastlegen snakker om fysisk aktivitet. Politikerne må engasjere seg for å endre på dette.

Generelt inntrykk av programmene: Venstre er det eneste partiet som er direkte opptatt av dette. De får en sterk firer for sine formuleringer, men får trekk for ikke ha med noe om å ta Aktivitet som medisin inn i medisinstudiet. Vi har elles valgt å legge godviljen til. Det betyr at Høyre og MdG har fått terningkast to, mens SV og Frp har fått en ener på terningen.

Ap:

Ingen relevante formuleringer

Frp: 1

  • Et differensiert tilbud er avgjørende for å redusere bruk av tvang og tung medisinering i psykiatrien.

Kommentar: Er inne på at medisiner ikke er løsningen på alt

Høyre: 2

  • Gjøre det enklere for folk å ta gode helse- og livsstilsvalg i hverdagen.

Kommentar: Gode intensjoner om helse- og livstilsvalg

Krf:

Ingen relevante formuleringer

MDG: 2

  • De Grønne vil prioritere forebygging fremfor reparasjon på alle områder i politikken, også når det gjelder helse.

Kommentar: Gode intensjoner om forebygging.

Sp:

Ingen relevante formuleringer

Sv: 1

  • Sette inn forebyggende tiltak mot livsstilssykdommer som diabetes og fedme.

Kommentar: Ønsker forebygging av livsstilssykdommer.

Venstre: 4

  • Venstre vil utvide ordningen med grønn resept/frisklivsresept til å omfatte tiltak for å få flere i fysisk aktivitet i forebygging og behandling av pasienter.
  • Innrette fastlegeordningen slik at legekontorene i større grad kan drive forebyggende helsearbeid.

Kommentar: Eneste parti som har klare formuleringer om grønne resepter og fysisk aktivitet som alternativ til medisin. Får trekk for ikke å foreslå endringer i medisinstudiet.

Les mer: Helhetsvurderingen med totalresultat for hvert parti

8. Folkehelsevurdering av vedtak – så man velger det sunneste alternativet:

Derfor er dette viktig: Helsedirektoratet har tidligere beregnet gevinsten ved å få inaktive og lite aktive til å bli aktive, til 239 milliarder årlig for samfunnet. Et viktig grep for å prioritere forbyggende helsepolitikk vil være å folkehelseteste konsekvensen av forslag før de vedtas, slik man vurderer miljøeffekter i dag. Det vil kunne øke forståelsen av folkehelse og gi en sunnere politikk.

På dette området er det ingen partier som leverer – derav ingen punkter – null poeng.

Les også: Aktivitetsalliansens 10 tips til politikerne før valget